Henrik J. Hjartøy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].  
'''[[Henrik J. Hjartøy|Henrik Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin kommune|Bodin]], [[Nordland]], død 1971) var biblioteksjef m.m.
Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
 
Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].  
 
Hjartøy var med å stifte [[Bodø]] sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av [[Det norske Arbeiderparti]]. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
 
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]].
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]].
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel.  
 
Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
 
{{DEFAULTSORT:Hjartøy, Henrik J.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bibliotek]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 28. jan. 2016 kl. 10:31

Henrik Johnsen Hjartøy (født 1. mars 1892 i Bodin, Nordland, død 1971) var biblioteksjef m.m.

Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Kristiania i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på Rjukan bibliotek.

Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.

Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen Det Røde Bibliotek. I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel.

Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.