Herjedalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Legger til bilde og F1-merker.)
m (onlyincluder)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rogen.jpg|Rogenmorenen vest i Herjedalen, foto Wenkbrauwalbatros 2008}}
<onlyinclude>{{thumb|Rogen.jpg|Rogenmorenen vest i Herjedalen, foto Wenkbrauwalbatros 2008}}
Landskapet '''[[Herjedalen]]''' ([[svensk]]: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved [[Freden i Brömsebro]] i [[1645]].
Landskapet '''[[Herjedalen]]''' ([[svensk]]: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved [[Freden i Brömsebro]] i [[1645]].


Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært [[Halvdan Svarte]]s merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.
Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært [[Halvdan Svarte]]s merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.</onlyinclude>


Det finnes en del kulturminner fra [[vikingtiden]] i Herjedalen, men f. eks. gravhauger finnes kun i nordvestre del.
Det finnes en del kulturminner fra [[vikingtiden]] i Herjedalen, men for eksempel gravhauger finnes kun i nordvestre del.
Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder.
Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder.
På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.
På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.

Sideversjonen fra 26. okt. 2009 kl. 08:16

Rogenmorenen vest i Herjedalen, foto Wenkbrauwalbatros 2008

Landskapet Herjedalen (svensk: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved Freden i Brömsebro i 1645.

Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært Halvdan Svartes merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.

Det finnes en del kulturminner fra vikingtiden i Herjedalen, men for eksempel gravhauger finnes kun i nordvestre del. Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder. På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.

Härjedalen er i dag én samlet kommune med kommunestyrelsen (rådhuset) i Sveg.

Navnet

Navnet blir første gang nevnt i et grensedokument som ble skrevet under et tingmøte i Sveg 1273 mellom Norge og Sverige — da i formen Heriardal. I dokumenter fra 1300- og 1400-tallet finner vi skrivemåtene Heriadal (1430[1], 1435[2]), Hæriadal (1426[3]), i Heriodaale (1423[4]) og Heireiadal (1372[5]). Det første hintet om at j-lyden var borte møter vi i formen Herradals prestageld i 1470.[6]

I dokumenter fra 1500-tallet har vi full apokope av andre stavelse, og vi møter diverse varianter av Herdal i skriftlige dokumenter: Herdal (1434[7], 1488[8]), Herdall (1529[9], 1531[10], 1532[11], 1533[12], 1535[13], 1544[14], ca 1550[15]) og Herdaell (1534[16]).

Fotnoter

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum XIV, brev nr. 46
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum VI, brev nr. 460
  3. ↑ Diplomatarium Norvegicum XVI, brev nr. 86
  4. ↑ Diplomatarium Norvegicum I, brev nr. 689
  5. ↑ Diplomatarium Norvegicum XVI, brev nr. 33
  6. ↑ Diplomatarium Norvegicum XVI, brev nr. 241
  7. ↑ Diplomatarium Norvegicum VI, brev nr. 450
  8. ↑ Diplomatarium Norvegicum XIV, brev nr. 172
  9. ↑ Diplomatarium Norvegicum IX, brev nr. 649
  10. ↑ Diplomatarium Norvegicum V, brev nr. 1062
  11. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII, brev nr. 672, Diplomatarium Norvegicum VIII, brev nr. 695, Diplomatarium Norvegicum VIII, brev nr. 696, Diplomatarium Norvegicum XI, brev nr. 584
  12. ↑ Diplomatarium Norvegicum IX, brev nr. 736
  13. ↑ Diplomatarium Norvegicum X, brev nr. 689
  14. ↑ Diplomatarium Norvegicum XVI, brev nr. 614
  15. ↑ Diplomatarium Norvegicum X, brev nr. 738
  16. ↑ Diplomatarium Norvegicum IX, brev nr. 745

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herjedalen&oldid=102065»