Herjedalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(wikify)
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Landskapet '''[[Herjedalen]]''' ([[svensk]]: Härjedalen) var en del av det norske riket siden før kristningen av landet og frem til avståelsen ved [[Freden i Brömsebro]] i [[1645]].
<onlyinclude>{{thumb|Rogen.jpg|Rogenmorenen vest i Herjedalen.|Wenkbrauwalbatros|2008}}
Landskapet '''[[Herjedalen]]''' ([[svensk]]: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved [[Freden i Brömsebro]] i [[1645]].


Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært [[Halvdan Svarte]]s merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.
Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra [[Opplandene]], da Herjulv, som hadde vært [[Halvdan Svarte]]s merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på [[Island]], er beskrevet i Landnåmaboken.</onlyinclude>


Det finnes en del kulturminner fra [[vikingtiden]] i Herjedalen, men f. eks. gravhauger finnes kun i nordvestre del.
Det finnes en del kulturminner fra [[vikingtiden]] i Herjedalen, men for eksempel gravhauger finnes kun i nordvestre del.
Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder.
Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder.
På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.
På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.
Linje 9: Linje 10:
Härjedalen er i dag én samlet kommune med kommunestyrelsen (rådhuset) i [[Sveg]].
Härjedalen er i dag én samlet kommune med kommunestyrelsen (rådhuset) i [[Sveg]].


==Litteratur==
== Navnet ==
 
Navnet blir første gang nevnt i et grensedokument som ble skrevet under et tingmøte i [[Sveg]] [[1273]] mellom Norge og Sverige &mdash; da i formen '''Heriardal'''. I dokumenter fra 1300- og 1400-tallet finner vi skrivemåtene '''Heriadal''' (1430<ref>{{DN|XIV|46|11927}}</ref>, 1435<ref>{{DN|VI|460|6193}}</ref>), ''Hæriadal'' (1426<ref>{{DN|XVI|86|13566}}</ref>), ''i Heriodaale'' (1423<ref>{{DN|I|689|690}}</ref>) og ''Heireiadal'' (1372<ref>{{DN|XVI|33|13516}}</ref>). Et hint om at j-lyden var borte møter vi i formen '''''Herradals''''' ''prestageld'' i 1470.<ref>{{DN|XVI|241|13728}}</ref>
 
I dokumenter fra utover 1400- og 1500-tallet har vi etterhvert full apokope av andre stavelse, og vi møter diverse varianter av '''Herdal''' i skriftlige dokumenter: ''Herdal'' (1434<ref>{{DN|VI|450|6183}}</ref>, 1488<ref>{{DN|XIV|172|12053}}</ref>), ''Herdall'' (1529<ref>{{DN|IX|649|8801}}</ref>, 1531<ref>{{DN|V|1062|5664}}</ref>, 1532<ref>{{DN|VIII|672|8009}}, {{DN|VIII|695|8032}}, {{DN|VIII|696|8033}}, {{DN|XI|584|10303}}</ref>, 1533<ref>{{DN|IX|736|8888}}</ref>, 1535<ref>{{DN|X|689|9638}}</ref>, 1544<ref>{{DN|XVI|614|14100}}</ref>, ca 1550<ref>{{DN|X|738|9687}}</ref>) og ''Herdaell'' (1534<ref>{{DN|IX|745|8897}}</ref>).
 
== Fotnoter ==
{{reflist|3}}
 
== Litteratur ==
* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Härjedalen «Härjedalen»] på svensk Wikipedia
* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Härjedalen «Härjedalen»] på svensk Wikipedia


{{Artikkelkoord|62.2206|N|13.8235|Ø}}
[[kategori:Sverige]]
[[kategori:Sverige]]
[[kategori:Len]]
[[kategori:Len]]
[[Kategori:Tidligere norske områder]]
[[Kategori:Tidligere norske områder]]
[[Kategori:Härjedalen| ]]
{{bm}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 17:20

Rogenmorenen vest i Herjedalen.
Foto: Wenkbrauwalbatros (2008).

Landskapet Herjedalen (svensk: Härjedalen) var en del av det norske riket fra før kristningen av landet og det meste av tiden frem til avståelsen ved Freden i Brömsebro i 1645.

Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært Halvdan Svartes merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.

Det finnes en del kulturminner fra vikingtiden i Herjedalen, men for eksempel gravhauger finnes kun i nordvestre del. Bosetningen preges av tettbefolkede byer (landsbyer) som ligger rundt toppen av høydedrag, samt ensligliggende mindre gårder. På 1600-tallet ble Herjedalen inndelt i tre tinglag: Lillherdal, Sveg og Hede.

Härjedalen er i dag én samlet kommune med kommunestyrelsen (rådhuset) i Sveg.

Navnet

Navnet blir første gang nevnt i et grensedokument som ble skrevet under et tingmøte i Sveg 1273 mellom Norge og Sverige — da i formen Heriardal. I dokumenter fra 1300- og 1400-tallet finner vi skrivemåtene Heriadal (1430[1], 1435[2]), Hæriadal (1426[3]), i Heriodaale (1423[4]) og Heireiadal (1372[5]). Et hint om at j-lyden var borte møter vi i formen Herradals prestageld i 1470.[6]

I dokumenter fra utover 1400- og 1500-tallet har vi etterhvert full apokope av andre stavelse, og vi møter diverse varianter av Herdal i skriftlige dokumenter: Herdal (1434[7], 1488[8]), Herdall (1529[9], 1531[10], 1532[11], 1533[12], 1535[13], 1544[14], ca 1550[15]) og Herdaell (1534[16]).

Fotnoter

Litteratur


Koordinater: 62.2206° N 13.8235° Ø