Herlof Martinsen (1901–1976): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen|bredde=410}}
{{Thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}}
<onlyinclude><includeonly>{{Thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}}


</includeonly>'''[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var [[bilforhandler]] på [[Søvik (Alstahaug)|Søvik]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda.
</includeonly>'''[[Herlof Martinsen (1901–1976)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var [[bilforhandler]] på [[Søvik (Alstahaug gnr. 8)|Søvik]] i [[Alstahaug kommune]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda.


Tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Som [[bilbransje]]aktør var han første generasjon av familien [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]] i [[Mosjøen]]. En av sønnene var bilforhandler [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]]. Også Martinsens sønnesønner ble bilforhandlere. </onlyinclude>En annen gren av etterslekten forlot bilyrket, og gikk inn i mediebransjen, hvor de er medeiere i en av [[lokalavis]]ene på [[Helgeland]].<onlyinclude>
Tidlig i [[1920-årene]] gikk Martinsen inn i [[bilfag]]et, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som [[snekker]] og [[salmaker]]. Som [[bilbransje]]aktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.


For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til [[Kommunevalget 1934 i Alstahaug|herredsvalget i 1934]].
For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til [[Kommunevalget 1934 i Alstahaug|herredsvalget i 1934]].
Linje 10: Linje 10:
== Biografi ==
== Biografi ==
=== Familie ===
=== Familie ===
{{thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda omkring 1950. Bildet viser (f.v.) Herlof Martinsens yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]]|bredde=350}}
{{Thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda rundt [[1950]]. F.v. sees Herlofs yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]]|bredde=350}}


Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]) fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]) fra tettbebyggelsen [[Sandnes (Alstahaug)|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)|Lavollen]], i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor.
Herlof ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref>Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.</ref> på [[Gårdvik (Alstahaug gnr. 13)|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] fra tettbebyggelsen [[Sandnessjøen]], nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnessjøen)|Lavollen]],<!-->Hjemmet på Lavollen lå ikke langt fra Menighetshuset.<!--> i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Herlofs farfar og farmor.


Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]]<ref name="830C06 p 97"/> ekteskap med [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsdatter]] fra [[Omnøya (Alstahaug)|Omnøya]]. Forlovere var [[Ingvald Luth (1885–1968)|Ingvald Luth]] og [[Gidsken Tysnes (1891–1960)|Gidsken Norum Tysnes]]. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.
Herlofs farsslekt var tredje generasjons [[strandsitter]]e under fjellrekken [[Sju Søstre]]. De var også [[fisker]]e og [[selvreder]]e, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Herlofs slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren [[Sebine Persdatter (1817–1901)|Sebine Persdatter]] av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av [[Petter Dass]]) og oldebarn av [[Anne Tanche (sk. 1788)|Anne Tanche]].


Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen».
Den [[16. desember]] [[1923]] giftet Herlof seg med [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsdatter]] fra [[Omnøya (Herøy gnr. 3)|Omnøya]].<ref>Klokkerbok nr. 830C06 (1906-1925) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 97.</ref> Forloverne var [[Ingvald Luth (1885–1968)|Ingvald Luth]] og [[Gidsken Tysnes (1891–1960)|Gidsken Norum Tysnes]]. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.


=== Genealogi ===
=== Yrke ===
Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken [[Sju Søstre]]. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «[[Sund-adelen]]» og av den opprinnelig [[Danmark|danske]] slekten [[Tank (slekt)|Tanche]].
Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt [[underoffiserskole]], som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom [[brevskole]] lærte han seg bilmekanikk og [[regnskap]], og behersket også [[salmaker]]arbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å [[krakelere]]. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.
<!-->Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt øya [[Skogsholmen (Herøy)|Skogsholmen]]. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde &ndash; som navnet antyder &ndash; familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet [[Hestøya (Herøy)|Hestøya]]. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd [[Petter Falch]] og [[Anna Jonsdatter]] på [[Tjøttagodset]] og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]].<!-->
 
Herlofs far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug gnr. 1)|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Herlof i [[1925]] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]].
 
Herlof ble motormaskinist av yrke.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref> Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var han innehaver av førerkort nummer 187 på [[Helgeland]].<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref> Herlof var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.
 
Men Herlof var også [[snekker]] og [[salmaker]], for å nevne noe.<ref>[[K. Milborg|Milborg, K]] [[1942]]. ''Norges Bygningsindustri'' : ''Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk'' [[Oslo]]: [[Industriforlaget]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017032048072}} Side 231.</ref>
 
Fra [[1938]] til [[1955]] hadde Herlof et vinddrevet smålysverk Søvikstranda.<ref>[[Kristian Halse|Halse, Kristian]] [[1971]]. ''Lys og kraft på Helgeland'' [[1971]]: [[Helgeland Kraftlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011100705002}} Side 94.</ref> Lysverket skulle dekke husstandens behov, og kan også ha forsynt bilverkstedet.


=== Sosiale relasjoner ===
=== Sosiale relasjoner ===
{{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}}
{{Thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof (t.h.) sammen med Reidar Bjørnvold. Han var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}}


Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann [[Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte.
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlofs bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre kan bilmann [[Einar Bertelsen (1899–1965)|Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug gnr. 9)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]] nevnes, som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Herlof samarbeidet også med de sistnevnte.


Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhilds]] venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).
Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes det fornavn som Laila (etter [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhilds]] venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).


=== Politikk ===
=== Politikk ===
Herlof Martinsen var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref name="SA Ap"/> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> tok over.<ref name="SA Ap"/> På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer.<ref name="SA Ap"/> I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av [[Alstahaug tingrett|herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref name="HA 18.12.1934"/> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesterett]]s [[Høyesteretts ankeutvalg|kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen.<ref name="HA 18.12.1934"/> [[Helgeland Arbeiderblad]] og [[Nordlands Avis]] var to aviser som omtalte saken.
Herlof var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1933]]. «Arbeiderpartiet.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[25. august]].</ref><ref>[[Statsarkivet i Tromsø]]. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.</ref> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av [[herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref>''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1934]]. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[18. desember]].</ref><ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1934]]. «Ophevet herredsrettsdom.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. desember]].{{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19341221_41_99_1}}</ref> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' og ''[[Nordlands Avis]]'' var to aviser som omtalte saken.
<!-->=== Krig og okkupasjon ===
 
Herlof Martinsen kjørte drosje mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Trolig i mai [[1940]], mens [[Tyskland]]s angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var Herlof Martinsen på drosjetur til Sandnessjøen, angivelig i forbindelse med at lensmannen i Alstahaug hadde gjøremål der, og befant seg inne på fasjonable Café Ritz(?) - eller Grand Hotel(?) - da tyske fly bombet tettstedet. Martinsen, som med en kopp kaffe i hendene stod rett ved en glassdisk, ble hardt skadet i angrepet. Martinsen ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem igjen før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Martinsen mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref name="nær"/><!-->
=== Krigsår ===
: ''Se også: [[Olaf zwei]]''
 
{{Thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)|Maro]] blant dem|bredde=350}}
 
Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>
 
{{Sitat|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet|sandnessjøværing ([[1940]]}}
 
Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit.


=== Yrke ===
Noen motstandsmann kan Herlof neppe kalles. Likevel ble huset på Søvikstranda et sted hvor folk samlet seg for å lytte på radio fra [[London]]. Dette var forbudt, så de skal angivelig ha slukket lys eller trukket for gardiner for å ikke påkalle oppmerksomhet. Bortsett fra luftangrepet i [[1940]] forløp [[Okkupasjonen 1940–1945|okkupasjonen]] for familiens del uten skade på kropp og eiendom. Herlof slapp til og med at bilverkstedet ble inndratt. Det ble likevel tilløp til dramatikk da en tysk militærtropp plutselig kom trampende inn på gårdstunet. Fra Gårdvikskaret kunne de se det som utspilte seg nede på Søvikstranda, og ble selvsagt engstelige. Men det viste seg at tyskerne bare kom for å kjøpe mat. Dette var nærmere krigens slutt.
{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}}


Herlof Martinsen var mekaniker og bilmann av yrke.<ref name="N2013 p 3"/> Han behersket også andre håndverksfag.<ref name="N2013 p 4"/> Martinsens far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug)|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Martinsen i [[1925]]<ref name="N2013 p 4"/> grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]].
Fra skolen i Søvik kunne Herlofs <!-->mellomste<!-->datter høre og se [[britisk]]e fly styrte etter [[MS «Rigel»]] utenfor [[Austbø (Alstahaug gnr. 21)|Austbø]]. [[Rigel-katastrofen|Omfanget]] av luftangrepet ble man først senere klar over.


Som bilmann var det nødvendig å inneha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på [[Helgeland]]. Han var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.<ref name="N2013 p 5"/>
=== Eldre dager ===
{{Thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}}


Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, [[Edvard Dahl Andersen]] (til daglig Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var [[smed]], så Dahl &ndash; og kanskje også Martinsen &ndash; hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket ''H. Martinsen'', som da bar navnet ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt i [[1945]] forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit.
Herlof valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet, som da var over tretti år gammelt.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.</ref> Samtidig flyttet Herlof samt kone og barn innover til [[Mosjøen]] [[ladested]]. Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han både arbeidet i verkstedet og hadde en av stillingene som [[Bilselger|selger]].


Herlof Martinsen valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet,<ref name="N2013 p 10"/> som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 11"/> Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han hadde en av stillingene som [[Bilselger|selger]]. Han fikk for øvrig se at sønnen [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] grunnla [[Martinsen & Daleng]], som ved Martinsens død i [[1976]] var blitt et av de store bilhusene på Helgeland.
En gang var Herlof kjørende ut til [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] med en stor stein som noen skulle ha. Men underveis hoppet steinen av lasteplanet, og rett bak kom Inge Larsen kjørende, som ikke hadde kjangs til å stanse. I smellet ble bilens bunnpanne ødelagt. Herlof avviste all skyld, og det ble visst sak mellom Larsen og ''Lind & Greva''.


=== Død ===
=== Død ===
Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsen]] stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.<ref name="nær"/> Den [[7. mai]] ble Martinsen begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!-->. [[Dolstad kirke]] var nemlig avstengt på grunn av arbeider. Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]].
Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Herlof kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet om i stolen, og ble funnet død – liksom han tok seg en blund – da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsen]] stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd. Den [[7. mai]] ble Herlof begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!-->. [[Dolstad kirke]] var nemlig avstengt på grunn av arbeid. Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]].


=== Ettermæle ===
=== Ettermæle ===
Herlof Martinsen var i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] en av flere pionerer i bil- og transportsektoren. Av [[Lokalhistorie|lokalhistoriker]] og [[Norsk Rikskringkasting|NRK]]-journalist [[Leif Lillegaard]] ble Martinsen omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> og som en teknisk vidundermann.<ref name="Lillegaard 1989 p 222"/> Han og [[Einar Bertelsen]] var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/>
Herlof var en av flere pionerer i bil- og transportsektoren i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Av [[lokalhistoriker]] og [[NRK]]-journalist [[Leif Lillegaard]] ble Herlof omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref>Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref> og som en teknisk vidundermann.<ref>Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref> Han og [[Einar Bertelsen]] var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.<ref>Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>
 
Herlof navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». Eldre mennesker sa gjerne «du Hælof».


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist|2|refs=
<small>{{Reflist|4}}</small>
<ref name="830C06 p 97">Klokkerbok nr. 830C06 (1906-1925) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 97.</ref>
<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>
<ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref>
<ref name="N2013 p 3">Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref>
<ref name="N2013 p 4">Martinsen av Nordenstjerne 2013:4.</ref>
<ref name="N2013 p 5">Martinsen av Nordenstjerne 2013:5.</ref>
<ref name="N2013 p 10">Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.</ref>
<ref name="N2013 p 11">Martinsen av Nordenstjerne 2013:11.</ref>
<ref name="N2014 p 29">Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref>
<ref name="HA 18.12.1934">''Helgeland Arbeiderblad'', den 18.12.1934.</ref>
<ref name="SA Ap">Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv, ved [[Statsarkivet i Tromsø]].</ref>
<ref name="DIS 2285766">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.</ref>
<ref name="nær">Opplysninger fra nærstående.</ref>
}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
;Bøker
* {{Hbr1-1|pf01036904000678|Herlof Martinsen}}.
* ''[[Arbeiderbladet]]'' [[1933]]. [[30. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19330830_50_234_1}}
* ''[[Dagbladet]]'' [[1960]]. [[13. mai]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19600513_92_111_1}}
* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}
* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}
* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}
* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}
* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. [[22. februar]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}
* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}
* {{Nordenstjerne 2013a}}
* {{Nordenstjerne 2013a}}
* {{Nordenstjerne 2014a}}
* {{Nordenstjerne 2014a}}
* {{Nordenstjerne 2018d}}
* ''[[Nordlands Fremtid]]'' [[1934]]. [[5. februar]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19340205_25_20_1}}
* {{Sætherskar 1954}}
* {{Sætherskar 1954}}
;Aviser og tidsskrifter
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (18.12.1934): ''Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.''<!-->Punktum inngår i overskriften.<!-->
* [[Nordlands Avis]] (25.08.1933): ''Arbeiderpartiet.''<!-->Punktum inngår i overskriften.<!-->
* [[Nordlands Avis]] (21.12.1934): ''Ophevet herredsrettsdom.''<!-->Punktum inngår i overskriften.<!-->
== Utgående lenker ==
* {{hbr1-1|pf01036904000678|Herlof Martinsen}}.


{{MiM navigasjon}}
{{MiM navigasjon}}


{{DEFAULTSORT:Martinsen, Herlof (bilforhandler)}}
{{DEFAULTSORT:Martinsen, Herlof (1901–1976)}}
 
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Bilmekanikere]]
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Salmakere]]
[[Kategori:Salmakere]]
Linje 97: Linje 101:
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
{{bm}}
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
 
{{F2}}
{{F2}}

Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:47

Herlof og Ragnhild Martinsen

Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandlerSøvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda.

Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.

For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget. Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i 1934.

Biografi

Familie

Huset på Søvikstranda rundt 1950. F.v. sees Herlofs yngste døtre samt en pike fra Ålesund by

Herlof ble født den 5. juni 1901[1]Gårdvik til Martin Angel Zahl Edvardsen fra Alstahaug og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnessjøen, nærmere bestemt Lavollen, i Stamnes. Herlof var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Herlofs farfar og farmor.

Herlofs farsslekt var tredje generasjons strandsittere under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Herlofs slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren Sebine Persdatter av Meisfjord-slekten ute i Leirfjord. Mormoren var blant annet niese av styrmann Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av Petter Dass) og oldebarn av Anne Tanche.

Den 16. desember 1923 giftet Herlof seg med Ragnhild Martinsdatter fra Omnøya.[2] Forloverne var Ingvald Luth og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.

Yrke

Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt underoffiserskole, som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom brevskole lærte han seg bilmekanikk og regnskap, og behersket også salmakerarbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å krakelere. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.

Herlofs far kjøpte i 1921 et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i Alstahaug, og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom Sandnessjøen og Hamnesvalen (senere forlenget til Tjøtta), var gunstig da Herlof i 1925 grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted.

Herlof ble motormaskinist av yrke.[3] Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha førerkort. Fra 1924 var han innehaver av førerkort nummer 187 på Helgeland.[4] Herlof var dermed en av vel to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil. Han fikk i 1927 også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var drosjebiltrafikk.

Men Herlof var også snekker og salmaker, for å nevne noe.[5]

Fra 1938 til 1955 hadde Herlof et vinddrevet smålysverk på Søvikstranda.[6] Lysverket skulle dekke husstandens behov, og kan også ha forsynt bilverkstedet.

Sosiale relasjoner

Herlof (t.h.) sammen med Reidar Bjørnvold. Han var både venn og bransjekollega med Bjørnvold-karene

Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både familie- og sosiale relasjoner hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. Martinsen-familien hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann Trygve Jægtvik og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlofs bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre kan bilmann Einar Bertelsen pund Herten og Bjørnvold-karene nevnes, som var rutebileiere samt Sandnessjøens ledende handelsslekt. Herlof samarbeidet også med de sistnevnte.

Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes det fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se Leif Martinsen), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se Håkon Ingvald Martinsen) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).

Politikk

Herlof var i 1933 medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.[7][8] Ledervervet hadde han frem til 1935, da Raynold Lorentzen overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av herredsretten i Alstahaug dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.[9][10] Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i 1934 frikjent av Høyesteretts kjæremålsutvalg, som opphevet dommen. Helgeland Arbeiderblad og Nordlands Avis var to aviser som omtalte saken.

Krigsår

Se også: Olaf zwei
Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står Maro blant dem

Herlof kjørte drosjebil mellom Sør-Alsten og Sandnessjøen. Den 14. mai 1940, mens tyske angrep på Norge fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Bristol da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.[11] En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.[12]

Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet
– sandnessjøværing (1940

Det var trolig da Edvard Dahl, som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var smed, så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra H. Martinsen til H. Martinsen & Dahl. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra Vefsn og flyttet dit.

Noen motstandsmann kan Herlof neppe kalles. Likevel ble huset på Søvikstranda et sted hvor folk samlet seg for å lytte på radio fra London. Dette var forbudt, så de skal angivelig ha slukket lys eller trukket for gardiner for å ikke påkalle oppmerksomhet. Bortsett fra luftangrepet i 1940 forløp okkupasjonen for familiens del uten skade på kropp og eiendom. Herlof slapp til og med at bilverkstedet ble inndratt. Det ble likevel tilløp til dramatikk da en tysk militærtropp plutselig kom trampende inn på gårdstunet. Fra Gårdvikskaret kunne de se det som utspilte seg nede på Søvikstranda, og ble selvsagt engstelige. Men det viste seg at tyskerne bare kom for å kjøpe mat. Dette var nærmere krigens slutt.

Fra skolen i Søvik kunne Herlofs datter høre og se britiske fly styrte etter MS «Rigel» utenfor Austbø. Omfanget av luftangrepet ble man først senere klar over.

Eldre dager

Firma H. Martinsens logo

Herlof valgte i 1958 å avvikle bilverkstedet, som da var over tretti år gammelt.[13] Samtidig flyttet Herlof samt kone og barn innover til Mosjøen ladested. Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset Lind & Greva, hvor han både arbeidet i verkstedet og hadde en av stillingene som selger.

En gang var Herlof kjørende ut til Leirfjord med en stor stein som noen skulle ha. Men underveis hoppet steinen av lasteplanet, og rett bak kom Inge Larsen kjørende, som ikke hadde kjangs til å stanse. I smellet ble bilens bunnpanne ødelagt. Herlof avviste all skyld, og det ble visst sak mellom Larsen og Lind & Greva.

Død

Den 30. april 1976 skulle Herlof til undersøkelse på Vefsn sykehus, som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Herlof kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet om i stolen, og ble funnet død – liksom han tok seg en blund – da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i Egedes gate 50 ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd. Den 7. mai ble Herlof begravet fra bedehuset. Dolstad kirke var nemlig avstengt på grunn av arbeid. Han ligger på Mosjøen kirkegård.

Ettermæle

Herlof var en av flere pionerer i bil- og transportsektoren i Alstahaug. Av lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard ble Herlof omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg[14] og som en teknisk vidundermann.[15] Han og Einar Bertelsen var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.[16]

Herlof navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». Eldre mennesker sa gjerne «du Hælof».

Referanser

  1. Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.
  2. Klokkerbok nr. 830C06 (1906-1925) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 97.
  3. Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.
  4. Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.
  5. Milborg, K 1942. Norges Bygningsindustri : Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk Oslo: Industriforlaget. Mal:Bokhylla Side 231.
  6. Halse, Kristian 1971. Lys og kraft på Helgeland 1971: Helgeland Kraftlag. Mal:Bokhylla Side 94.
  7. Nordlands Avis 1933. «Arbeiderpartiet.» Nordlands Avis, 25. august.
  8. Statsarkivet i Tromsø. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.
  9. Helgeland Arbeiderblad 1934. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» Helgeland Arbeiderblad, 18. desember.
  10. Nordlands Avis 1934. «Ophevet herredsrettsdom.» Nordlands Avis, 21. desember.Mal:Bokhylla
  11. Helgelands Blad 2008. 7. april. Mal:Bokhylla
  12. Barth-Heyerdahl, Einar 1990. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». Årbok for Helgeland, redigert av Ingvar Andersen, 52-60. Mal:Bokhylla Side 55.
  13. Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.
  14. Lillegaard & Lillegaard 1979:279.
  15. Lillegaard & Mentzoni 1989:222.
  16. Lillegaard & Lillegaard 1979:279.

Litteratur


1824 Vefsn komm.png
Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)

Personer: Medlemmer: Martin Angel Zahl Edvardsen (1873-1949) · Herlof Martinsen (1901-1976) · Håkon Martinsen (1935-2003) · Beslektede: Leif Martinsen (1930-2010) · Edvard Dahl Andersen (1906-1986) · Bransjepartnere: Kjell Daleng


Firma: Hovedeierskap: H. Martinsen Bilverksted (1925-1958) · Martinsen & Daleng (1969-1984) · Bil og Caravan (1984-1985) · Martinsen Bil (1985-1997) · BM Auto (1991-1998) · BM Utleie (1996-2002) · Delt eierskap: Bokreditt · Mazda Bilutleie


Agenturer:: Som forhandlere: Chrysler · Hyundai · Jeep · Mazda · Nissan · Opel · Plymouth · Saab · Simca · Sunbeam · Suzuki · Talbot · Som underforhandlere: Chevrolet · Ford · Moskwich · Pobeda · Volga · Relaterte agenturer: Adria · CAM2 · Camon · DEFA · Duun-Smia · Ferrocote · Oleo-Mac · Svalbard · Tigar · Tura · Kjedemedlemskap: BilXtra · CI Service


Kommisjoner: Bilsalg: Anco · Automagnet · Bildeler · Bilmateriell · Chrysler Norge · Cylinderservice · Gaden & Larsen · General Motors · Ole A. Iglebæk · Kolberg, Caspary / Kolberg Motors · Løwener, Mohn · Maskinagentur · MøllerGruppen · Nissan Norge (Marubeni) · Suzuki Bilimport · Bilverksted: Bjarne Nilsskogs Bilverksted · Løvseths Sveiseverksted · Velo Galvanisk Anlegg · Biltilpassing: Ricon Scandinavia · Bilberging: Norges Automobil-Forbund · Viking Redningstjeneste · Billån, -forsikring: Helgeland Sparebank · Nord Finans · Nordlandsbanken · Thule Gjensidig Biltrygdelag · UNI Storebrand · Andre bilvarer: Andr. L. Riis · Castrol · EIFI Import og agentur · Esso · Norsk Jugner · Andre varer: Axel Bruun · H. Remborg · Maskinimport · Norsk Surstof- og Vandstoffabrik · Scandinavian Caravan Center


Organisasjoner: Musikk: View · Politikk: Sør-Alsten Arbeiderparti · Sport: Fusta 4H · Mosjøen Bokseklubb · Samlinger: MiM Familie- og firmaarkiv


Eiendommer: Søvikstranda · Brugata 12 · C.M. Havigs gate 52-54 · Egedes gate 50 · Håreks gate 7 · Kapellvegen 1 · Lyngenvegen 1 (med Åsvegen 26, 28, 30) · Mathias Bruns gate 16 · Solbakkgata 31 · Strandgata 3-5


Maskiner: Maro (lastebil) · Smørbukken (løftebukk) · Hendelser: Storbrann i 1978 · Bilshow i 1980 · Bilshow i 1986 · Mosjøhallen · Neon Racing Cup


Ansatte: Asle Brovoll · Erling Nyland · Olaf zwei · Kunder: Einar Bertelsen · Arvid Wiig (med «Esther Olinda») · Helgeland Bilruter · Torghatten Trafikkselskap