Herlof Martinsen (1901–1976): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}} | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}} | ||
</includeonly>'''[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var bilforhandler på Søvik i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda. | </includeonly>'''[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var [[bilforhandler]] på [[Søvik (Alstahaug)|Søvik]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda. | ||
Tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Som | Tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Som [[bilbransje]]aktør var han første generasjon av familien [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]] i [[Mosjøen]]. En av sønnene var bilforhandler [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]]. Også Martinsens sønnesønner ble bilforhandlere. </onlyinclude>En annen gren av etterslekten forlot bilyrket, og gikk inn i mediebransjen, hvor de er medeiere i en av [[lokalavis]]ene på [[Helgeland]].<onlyinclude> | ||
For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i | For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til [[Kommunevalget 1934 i Alstahaug|herredsvalget i 1934]]. | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda omkring 1950. Bildet viser (f.v.) Herlof Martinsens yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]]|bredde=350}} | {{thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda omkring 1950. Bildet viser (f.v.) Herlof Martinsens yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]]|bredde=350}} | ||
Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på Gårdvik til [[Martin Angell Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt Lavollen, i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug|Gårdvik]] til [[Martin Angell Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt Lavollen, i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | ||
Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]] ekteskap med Ragnhild Martinsdatter (født [[9. april]] [[1900]], død [[9. februar]] [[1988]]).<ref name="DIS 2285765"/> Forlovere var Ingvald Luth og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp. | Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]] ekteskap med Ragnhild Martinsdatter (født [[9. april]] [[1900]], død [[9. februar]] [[1988]]).<ref name="DIS 2285765"/> Forlovere var [[Ingvald Luth]] og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp. | ||
Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». | Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». | ||
=== Genealogi === | === Genealogi === | ||
Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av | Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken [[Sju Søstre]]. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «[[Sund-adelen]]» og av den opprinnelig [[Danmark|danske]] slekten [[Tank (slekt)|Tanche]]. | ||
Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya Skogsholmen. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet Hestøya. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd Petter Falch og Anna Jonsdatter på Tjøttagodset og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]]. | Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya [[Skogsholmen (Herøy)|Skogsholmen]]. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet [[Hestøya (Herøy)|Hestøya]]. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd [[Petter Falch]] og [[Anna Jonsdatter]] på [[Tjøttagodset]] og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]]. | ||
=== Sosiale relasjoner === | === Sosiale relasjoner === | ||
{{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}} | {{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}} | ||
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann Einar Bertelsen pund Herten og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var | Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann [[Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte. | ||
Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke). | Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke). | ||
=== Politikk === | === Politikk === | ||
Herlof Martinsen var i [[1933]] medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.<ref name="SA Ap"/> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen tok over.<ref name="SA Ap"/> På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer.<ref name="SA Ap"/> I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av herredsretten i Alstahaug dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref name="HA 18.12.1934"/> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesterett]]s kjæremålsutvalg, som opphevet dommen.<ref name="HA 18.12.1934"/> [[Helgeland Arbeiderblad]] og [[Nordlands Avis]] var to aviser som omtalte saken. | Herlof Martinsen var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref name="SA Ap"/> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> tok over.<ref name="SA Ap"/> På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer.<ref name="SA Ap"/> I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av [[Alstahaug tingrett|herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref name="HA 18.12.1934"/> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesterett]]s [[Høyesteretts ankeutvalg|kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen.<ref name="HA 18.12.1934"/> [[Helgeland Arbeiderblad]] og [[Nordlands Avis]] var to aviser som omtalte saken. | ||
<!-->=== Krig og okkupasjon === | |||
Herlof Martinsen kjørte drosje mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Trolig i mai [[1940]], mens [[Tyskland]]s angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var Herlof Martinsen på drosjetur til Sandnessjøen, angivelig i forbindelse med at lensmannen i Alstahaug hadde gjøremål der, og befant seg inne på fasjonable Café Ritz(?) - eller Grand Hotel(?) - da tyske fly bombet tettstedet. Martinsen, som med en kopp kaffe i hendene stod rett ved en glassdisk, ble hardt skadet i angrepet. Martinsen ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem igjen før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Martinsen mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref name="nær"/><!--> | |||
=== Yrke === | === Yrke === | ||
{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}} | {{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}} | ||
Herlof Martinsen var mekaniker og | Herlof Martinsen var [[mekaniker]] og [[bil]]mann av yrke.<ref name="N2013 p 3"/> Han behersket også andre håndverksfag.<ref name="N2013 p 4"/> Martinsens far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug)|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Martinsen i [[1925]]<ref name="N2013 p 4"/> grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]]. | ||
Som bilmann var det nødvendig å inneha førerkort. Fra [[1924]] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på [[Helgeland]]. Han var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var | Som bilmann var det nødvendig å inneha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på [[Helgeland]]. Han var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.<ref name="N2013 p 5"/> | ||
Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, [[Edvard Dahl Andersen]] (til daglig | Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, [[Edvard Dahl Andersen]] (til daglig Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var [[smed]], så Dahl – og kanskje også Martinsen – hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket ''H. Martinsen'', som da bar navnet ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt i [[1945]] forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit. | ||
Herlof Martinsen valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet,<ref name="N2013 p 10"/> som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 11"/> Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han hadde en av stillingene som selger. Han fikk for øvrig se at sønnen [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] grunnla [[Martinsen & Daleng]], som ved Martinsens død i [[1976]] var blitt et av de store | Herlof Martinsen valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet,<ref name="N2013 p 10"/> som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 11"/> Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han hadde en av stillingene som [[Bilselger|selger]]. Han fikk for øvrig se at sønnen [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] grunnla [[Martinsen & Daleng]], som ved Martinsens død i [[1976]] var blitt et av de store [[bilhus]]ene på Helgeland. | ||
=== Død === | === Død === | ||
Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på Vefsn sykehus, som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.<ref name="nær"/> Den [[7. mai]] ble Martinsen begravet fra bedehuset<!-->Jonas Lies gate 7<!--> i Mosjøen ([[Dolstad kirke]] var avstengt på grunn av arbeider) | Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.<ref name="nær"/> Den [[7. mai]] ble Martinsen begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!--> i Mosjøen. ([[Dolstad kirke]] var avstengt på grunn av arbeider.) Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]]. | ||
=== Ettermæle === | === Ettermæle === | ||
Herlof Martinsen var i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] en av flere pionerer i bil- og transportsektoren. Av lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard ble Martinsen omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> og som en teknisk vidundermann.<ref name="Lillegaard 1989 p 222"/> Han og Einar Bertelsen var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> | Herlof Martinsen var i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] en av flere pionerer i bil- og transportsektoren. Av [[Lokalhistorie|lokalhistoriker]] og [[Norsk Rikskringkasting|NRK]]-journalist [[Leif Lillegaard]] ble Martinsen omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> og som en teknisk vidundermann.<ref name="Lillegaard 1989 p 222"/> Han og [[Einar Bertelsen]] var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
Sideversjonen fra 21. jul. 2017 kl. 18:07
Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda.
Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Som bilbransjeaktør var han første generasjon av familien Martinsen i Mosjøen. En av sønnene var bilforhandler Håkon Martinsen. Også Martinsens sønnesønner ble bilforhandlere. En annen gren av etterslekten forlot bilyrket, og gikk inn i mediebransjen, hvor de er medeiere i en av lokalavisene på Helgeland.
For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget. Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i 1934.
Biografi
Familie
Herlof Martinsen ble født den 5. juni 1901[1] på Gårdvik til Martin Angell Zahl Edvardsen fra Alstahaug og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til Sandnessjøen), nærmere bestemt Lavollen, i Stamnes. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor.
Herlof Martinsen inngikk den 16. desember 1923 ekteskap med Ragnhild Martinsdatter (født 9. april 1900, død 9. februar 1988).[2] Forlovere var Ingvald Luth og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.
Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen».
Genealogi
Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon strandsittere under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i Leirfjord. Mormoren var blant annet niese av styrmann Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest Petter Dass). Hun var også nær etterkommer av «Sund-adelen» og av den opprinnelig danske slekten Tanche.
Ragnhild Martinsdatter var fra Tjøtta. Den i 1907 avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya Skogsholmen. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til borgerleiet Lauvøya, hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet Hestøya. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd Petter Falch og Anna Jonsdatter på Tjøttagodset og familien Angell i Trondhjem by.
Sosiale relasjoner
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både familie- og sosiale relasjoner hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. Martinsen-familien hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann Trygve Jægtvik og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann Einar Bertelsen pund Herten og Bjørnvold-karene, som var rutebileiere samt Sandnessjøens ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte.
Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se Leif Martinsen), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se Håkon Ingvald Martinsen) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).
Politikk
Herlof Martinsen var i 1933 medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.[3] Ledervervet hadde han frem til 1935, da Raynold Lorentzen tok over.[3] På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer.[3] I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av herredsretten i Alstahaug dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.[4] Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i 1934 frikjent av Høyesteretts kjæremålsutvalg, som opphevet dommen.[4] Helgeland Arbeiderblad og Nordlands Avis var to aviser som omtalte saken.
Yrke
Herlof Martinsen var mekaniker og bilmann av yrke.[5] Han behersket også andre håndverksfag.[6] Martinsens far kjøpte i 1921 et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i Alstahaug, og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom Sandnessjøen og Hamnesvalen (senere forlenget til Tjøtta), var gunstig da Martinsen i 1925[6] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted.
Som bilmann var det nødvendig å inneha førerkort. Fra 1924 var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187[7] på Helgeland. Han var dermed en av vel to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil. Han fikk i 1927 også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var drosjebiltrafikk.[8]
Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, Edvard Dahl Andersen (til daglig Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var smed, så Dahl – og kanskje også Martinsen – hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket H. Martinsen, som da bar navnet H. Martinsen & Dahl. Etter krigens slutt i 1945 forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra Vefsn og flyttet dit.
Herlof Martinsen valgte i 1958 å avvikle bilverkstedet,[9] som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til Mosjøen by.[10] Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset Lind & Greva, hvor han hadde en av stillingene som selger. Han fikk for øvrig se at sønnen Håkon Martinsen grunnla Martinsen & Daleng, som ved Martinsens død i 1976 var blitt et av de store bilhusene på Helgeland.
Død
Den 30. april 1976 skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på Vefsn sykehus, som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i Egedes gate 50 ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.[11] Den 7. mai ble Martinsen begravet fra bedehuset i Mosjøen. (Dolstad kirke var avstengt på grunn av arbeider.) Han ligger på Mosjøen kirkegård.
Ettermæle
Herlof Martinsen var i Alstahaug en av flere pionerer i bil- og transportsektoren. Av lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard ble Martinsen omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg[12] og som en teknisk vidundermann.[13] Han og Einar Bertelsen var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.[12]
Se også
Referanser
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnDIS 2285766 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnDIS 2285765 - ↑ 3,0 3,1 3,2 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnSA Ap - ↑ 4,0 4,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnHA 18.12.1934 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2013 p 3 - ↑ 6,0 6,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2013 p 4 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2014 p 29 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2013 p 5 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2013 p 10 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnN2013 p 11 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnnær - ↑ 12,0 12,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnLillegaard 1979 p 279 - ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnLillegaard 1989 p 222
Litteratur
- Bøker
- Lillegaard, Leif B. & Steinbjørn Mentzoni 1989. Mellom to kriger Alstahaug. Alstahaug kommune. Metadata hos Nasjonalbiblioteket
- Lillegaard, Per & Leif B. Lillegaard 1979. Fedrene Alstahaug: Alstahaug kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Martinsen av Nordenstjerne, Andreas 2013 (5. juni). «H. Martinsen Bilverksted». I Martinsen i Mosjøen : Nitti år som bilfolk, redigert av Andreas Martinsen av Nordenstjerne, 3-13. Mosjøen: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-00-3.
- Martinsen av Nordenstjerne, Andreas 2014 (1. januar). De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland : Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924 Mosjøen: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-05-8.
- Sætherskar, Johs., red. 1954. «Nordland Fylkesleksikon». Det Norske Næringsliv. Bergen: Det Norske Næringslivs Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Statistisk sentralbyrå: Handelsregistre for Kongeriket Norge : 1954 Oslo, 1955.
- Aviser og tidsskrifter
- Helgeland Arbeiderblad (18.12.1934): Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.
- Nordlands Avis (25.08.1933): Arbeiderpartiet.
- Nordlands Avis (21.12.1934): Ophevet herredsrettsdom.