Herlof Martinsen (1901–1976)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
H. Martinsens logo.

Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda. Som bilbransjeaktør var han første generasjon av familien Martinsen i Mosjøen. En av sønnene var bilforhandler Håkon Martinsen. Også Martinsens sønnesønner ble bilforhandlere. Martinsen var for øvrig medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.

Biografi

Familie

Herlof Martinsen ble født den 5. juni 1901[1] på Gårdvik til Martin Angell Zahl Edvardsen fra Alstahaug og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til Sandnessjøen), nærmere bestemt Lavollen, i Stamnes. Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor.

Herlof Martinsen inngikk den 16. desember 1923 ekteskap med Ragnhild Martinsdatter (9. april 19009. februar 1988).[2] Forlovere var Ingvald Luth og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp. To sønner var Leif Martinsen og Håkon Martinsen.

Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen».

Genealogi

Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon strandsittere under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og bønder. Mormoren var dog av Meisfjord-slekten ute i Leirfjord. Mormoren var nær etterkommer av «Sund-adelen» og av den opprinnelig danske slekten Tanche (Tank), og hun var blant annet niese av styrmann Thor Christian Olsen og Berethe Dass. Tante Berethe hadde et imponerende anegalleri med personer fra aristokratiet på Helgeland, hvorav flere godseiere. Ikke minst var hun etterkommer av Petter Dass.

Ragnhild Martinsdatter var fra Tjøtta. Den i 1907 avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya Skogsholmen. Moren hadde delvis borgerlig bakgrunn. Moren ble født inn i en lokal sosietet i Tjøtta. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde familierelasjoner til borgerleiet Lauvøya, hvor madam Hveding en gang hadde styrt, og slekten hadde også bakgrunn i skippersetet Hestøya. Moren var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd Petter Falch og Anna Jonsdatter på Tjøttagodset og familien Angell i Trondheim.

Sosiale relasjoner

Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med Bjørnvold-karene.

Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både familie- og sosiale relasjoner hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. Martinsen-familien hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann Trygve Jægtvik og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann Einar Bertelsen pund Herten og Bjørnvold-karene, som var rutebileiere samt Sandnessjøens ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte.

Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se Leif Martinsen), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se Håkon Ingvald Martinsen) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).

Politikk

Herlof Martinsen var sannsynligvis sosialdemokrat. Han var i 1933[3] medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti[3] samt den første lederen av laget.[3] Ledervervet hadde han frem til 1935.[3] I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av herredsretten dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel. Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i 1934 frikjent av Høyesterett, som opphevet dommen. Helgeland Arbeiderblad og Nordlands Avis[4] var to aviser som omtalte saken.

Yrke

Herlof Martinsen var mekaniker og bilmann av yrke.[5] Han behersket også andre håndverksfag.[6] Martinsens far kjøpte i 1921 et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i Alstahaug og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom Sandnessjøen og Hamnesvalen (senere forlenget til Tjøtta), var viktig da Martinsen i 1925[6] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted.

Som bilmann var det nødvendig med førerkort. Fra 1924[7] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187[7]Helgeland. Han var dermed en av vel to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil.

Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, Edvard Dahl Andersen (til daglig bare Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var smed, så Dahl – og kanskje også Martinsen – hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket H. Martinsen, som da bar navnet H. Martinsen & Dahl. Etter krigens slutt i 1945 forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra Vefsn og flyttet dit.

Herlof Martinsen valgte i 1958[8] å avvikle sitt bilverksted,[8] som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til Mosjøen by.[9] Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset Lind & Greva, hvor han hadde en av de høythengende stillingene som selger. Han fikk for øvrig oppleve at sønnen Håkon Martinsen grunnla Martinsen & Daleng, som ved Martinsens død i 1976 var blitt ett av de store bilhusene i Mosjøen.

Ettermæle

Herlof Martinsen var i Alstahaug en av flere pionerer i bil- og transportsektoren. Av lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard ble Martinsen omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg[10] og som en teknisk vidundermann.[11] Han og Einar Bertelsen var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.[10]

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn DIS 1
  2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn DIS 2
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA Ap
  4. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NA 21.12.1934
  5. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn N2013 p 3
  6. 6,0 6,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn N2013 p 4
  7. 7,0 7,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn N2014 p 29
  8. 8,0 8,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn N2013 p 10
  9. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn N2013 p 11
  10. 10,0 10,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Lillegaard 1979 p 279
  11. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Lillegaard 1989 p 222

Litteratur

  • Lillegaard, Leif B. og Mentzoni, Steinbjørn: Mellom to kriger, volum av Alstahaugboka 1989, Alstahaug. Forlagt av Alstahaug kommune. ISBN 82-990616-2-8
  • Lillegaard, Per og Lillegaard, Leif B.: Fedrene, volum av Alstahaugboka 1979, Alstahaug. Forlagt av Alstahaug kommune. ISBN 82-990616-0-1
  • Martinsen av Nordenstjerne, Andreas: H. Martinsen Bilverksted, artikkel i Martinsen i Mosjøen : Nitti år som bilfolk 2013, Mosjøen. Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-00-3
  • Martinsen av Nordenstjerne, Andreas: De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland : Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924 2014, Mosjøen. Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-05-8
  • Sætherskar, Johs.: Nordland fylkesleksikon, volum av Det norske næringsliv 1954, Bergen. Det norske næringslivs forlag.