Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
(Navna Hermans første kone)
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øiseth i 1846.}}
<onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.}}
'''[[Herman Colbjørnsen Øiseth]]''' (født [[1808]], død [[1881]]) fra [[Nes på Romerike]] var en landskjent gullsmed.
'''[[Herman Colbjørnsen Øyset]]''' (født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]) var en landskjent gullsmed, født i [[Nes på Romerike]]. Han er særlig kjent for å ha utført den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]] i 1846, og for sitt forhold til [[Anne Brannfjell]]. </onlyinclude>


Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.
== Tidlig liv ==
{{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.}}
<onlyinclude>Øyset var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'') fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert.


I 1835 fikk han skjøte på Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesiedaler.
== Gullsmedgjerning ==
Øyset tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania'' bedømmer den slik:
{{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}}
Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref>


I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni.


Herman Øiseth ble gift to ganger, men det vites ikke hvem hans første kone var. Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Anderson i [[Oslo domkirke]] 11. desember [[1845]]. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. Det året var de bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania.
== Familie ==
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset gravminne Oslo.jpg| Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1838 kjøpte han så [[Akersgata]] 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.<ref>Grevenor, side 372.</ref>


I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell|Anne Evensen Brandfjeld]] (1815-1905).
Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell]] (1815-1905).
 
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
 
Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
 
== Arbeider ==
Øyset utførte iallfall disse arbeidene:<ref>Fossberg 1994, side 115.</ref>
* Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, [[Stange kirke]].
* Alterkalk, [[Sand kirke]] i Nord-Odal.
* Vinkanne, Slottskapellet.
* [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|Arvefyrstekrona]].
* Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Strøskje, [[Norsk Folkemuseum]].
* Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Teskje med årsstempel 1835, [[Norsk Folkemuseum]].
* Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
* Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
* Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
* Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.
 
== Referanser ==
{{reflist}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset dødsannonse 1881 Aftenposten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset. }}
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Jorunn Fossberg. ''Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870''. Oslo, Universitetsforlaget, 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100608101}}.
* Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}.
* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
* [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975.
* [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975.
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''.


== Lenker ==
== Lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7235&idx_id=7235&uid=ny&idx_side=-188 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, side 410-411] (Jakobine Wilhelmines dåp).
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&idx_listetype=vi&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-410 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&idx_listetype=vi&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-410 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.]
* {{folketelling person|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset|1875|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset|1875|Kristiania kjøpstad}}.
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=33830&uid=ny&idx_side=-129 Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129] (Nedre slottsgate 19).
* [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25426/75/ Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.]
* [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25426/75/ Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.]
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus.
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus.


==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset}}.
{{DEFAULTSORT:Øyset, Herman Colbjørnsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gullsmeder]]
[[Kategori:Gullsmeder]]
Linje 29: Linje 68:
[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 21:25

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.

Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.

Tidlig liv

Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.

Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet Øiseth eller Øyseth) fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.

Gullsmedgjerning

Øyset tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:

Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.[2]

Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[3]


Familie

Mal:Thumb høyre I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[4] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[5]

Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).

Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[6] Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Arbeider

Øyset utførte iallfall disse arbeidene:[7]

  • Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, Stange kirke.
  • Alterkalk, Sand kirke i Nord-Odal.
  • Vinkanne, Slottskapellet.
  • Arvefyrstekrona.
  • Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Strøskje, Norsk Folkemuseum.
  • Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Teskje med årsstempel 1835, Norsk Folkemuseum.
  • Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
  • Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
  • Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
  • Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.

Referanser

  1. ↑ Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.
  2. ↑ Grevenor, side 242.
  3. ↑ Grevenor, side 372.
  4. ↑ Kirkeby 1969, side 302.
  5. ↑ Grevenor, side 372.
  6. ↑ Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.
  7. ↑ Fossberg 1994, side 115.

Litteratur

Mal:Thumb høyre

  • Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
  • Jorunn Fossberg. Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870. Oslo, Universitetsforlaget, 1994. Mal:Bokhylla.
  • Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
  • Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
  • Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.

Lenker

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herman_Colbjørnsen_Øyset&oldid=1310506»