Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Navna Hermans første kone)
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øiseth i 1846.}}
<onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.}}
'''[[Herman Colbjørnsen Øiseth]]''' (født [[1808]], død [[1881]]) var en landskjent gullsmed, født i [[Nes på Romerike]]. Han er særlig kjent for å ha utført den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]] i 1846, og for sitt forhold til [[Anne Brannfjell]]. </onlyinclude>
'''[[Herman Colbjørnsen Øyset]]''' (født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]) var en landskjent gullsmed, født i [[Nes på Romerike]]. Han er særlig kjent for å ha utført den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]] i 1846, og for sitt forhold til [[Anne Brannfjell]]. </onlyinclude>


== Tidlig liv ==
== Tidlig liv ==
{{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos Øiseth i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.}}
{{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.}}
<onlyinclude>Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'' fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert.
<onlyinclude>Øyset var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'') fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert.


== Gullsmedgjerning ==
== Gullsmedgjerning ==
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øiseth er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania'' bedømmer den slik:
Øyset tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania'' bedømmer den slik:
{{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}}
{{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}}
Øiseth var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref>
Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref>




== Familie ==
== Familie ==
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset gravminne Oslo.jpg| Herman Colbjørnsen Øiseth er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Etternavnet er skrevet ''Øyset'' på gravminnet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset gravminne Oslo.jpg| Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
I 1835 fikk Øiseth skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1838 kjøpte han så [[Akersgata]] 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.<ref>Grevenor, side 372.</ref>
I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1838 kjøpte han så [[Akersgata]] 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.<ref>Grevenor, side 372.</ref>


Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell]] (1815-1905).
Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell]] (1815-1905).


Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
 
Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
 
== Arbeider ==
Øyset utførte iallfall disse arbeidene:<ref>Fossberg 1994, side 115.</ref>
* Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, [[Stange kirke]].
* Alterkalk, [[Sand kirke]] i Nord-Odal.
* Vinkanne, Slottskapellet.
* [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|Arvefyrstekrona]].
* Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Strøskje, [[Norsk Folkemuseum]].
* Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, [[Norsk Folkemuseum]].
* Teskje med årsstempel 1835, [[Norsk Folkemuseum]].
* Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
* Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
* Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
* Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 24: Linje 42:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset dødsannonse 1881 Aftenposten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset. }}
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Jorunn Fossberg. ''Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870''. Oslo, Universitetsforlaget, 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100608101}}.
* Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}.
* Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}.
* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
Linje 32: Linje 52:
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7235&idx_id=7235&uid=ny&idx_side=-188 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, side 410-411] (Jakobine Wilhelmines dåp).
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7235&idx_id=7235&uid=ny&idx_side=-188 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, side 410-411] (Jakobine Wilhelmines dåp).
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&idx_listetype=vi&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-410 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&idx_listetype=vi&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-410 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.]
* {{folketelling person|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset|1875|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset|1875|Kristiania kjøpstad}}.
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=33830&uid=ny&idx_side=-129 Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129] (Nedre slottsgate 19).
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=33830&uid=ny&idx_side=-129 Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129] (Nedre slottsgate 19).
* [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25426/75/ Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.]
* [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25426/75/ Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.]
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus.
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus.


{{DEFAULTSORT:Øiseth, Herman Colbjørnsen}}
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01052055024594|Hermand Colbjørnsen Øyset}}.
 
{{DEFAULTSORT:Øyset, Herman Colbjørnsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gullsmeder]]
[[Kategori:Gullsmeder]]

Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 21:25

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.

Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.

Tidlig liv

Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.

Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet Øiseth eller Øyseth) fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.

Gullsmedgjerning

Øyset tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:

Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.[2]

Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[3]


Familie

Mal:Thumb høyre I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[4] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[5]

Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).

Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[6] Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Arbeider

Øyset utførte iallfall disse arbeidene:[7]

  • Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, Stange kirke.
  • Alterkalk, Sand kirke i Nord-Odal.
  • Vinkanne, Slottskapellet.
  • Arvefyrstekrona.
  • Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Strøskje, Norsk Folkemuseum.
  • Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Teskje med årsstempel 1835, Norsk Folkemuseum.
  • Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
  • Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
  • Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
  • Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.

Referanser

  1. Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.
  2. Grevenor, side 242.
  3. Grevenor, side 372.
  4. Kirkeby 1969, side 302.
  5. Grevenor, side 372.
  6. Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.
  7. Fossberg 1994, side 115.

Litteratur

Mal:Thumb høyre

  • Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
  • Jorunn Fossberg. Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870. Oslo, Universitetsforlaget, 1994. Mal:Bokhylla.
  • Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
  • Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
  • Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.

Lenker

Eksterne lenker