Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner
(lettere uhyggelig detalj) |
(utvider med informasjon fra boka Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øiseth i 1846.}} | <onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øiseth i 1846.}} | ||
'''[[Herman Colbjørnsen Øiseth]]''' (født [[1808]], død [[1881]]) | '''[[Herman Colbjørnsen Øiseth]]''' (født [[1808]], død [[1881]]) var en landskjent gullsmed, født i [[Nes på Romerike]]. Han er særlig kjent for å ha utført den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]] i 1846, og for sitt forhold til [[Anne Brannfjell]].</onlyinclude> | ||
Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. | == Tidlig liv == | ||
Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'' fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert. | |||
I | == Gullsmedgjerning == | ||
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øiseth er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Han var i tillegg oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref> | |||
I | == Familie == | ||
I 1835 fikk Øiseth skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1838 kjøpte han så [[Akersgata]] 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.<ref>Grevenor, side 372.</ref> | |||
Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell | Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell]] (1815-1905). | ||
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888. | Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
* Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}. | |||
* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969. | * Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969. | ||
* [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. | * [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. | ||
== Lenker == | == Lenker == | ||
Sideversjonen fra 12. jan. 2015 kl. 18:44
Herman Colbjørnsen Øiseth (født 1808, død 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.
Tidlig liv
Øiseth var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet Øiseth eller Øyseth fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.
Gullsmedgjerning
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Han var i tillegg oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[2]
Familie
I 1835 fikk Øiseth skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[3] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[4]
Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[5] Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Referanser
Litteratur
- Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
- Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
- Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
- Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
Lenker
- Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.
- Mal:Folketelling person.
- Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129 (Nedre slottsgate 19).
- Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- Arvefyrstekronen på nettsidene til Det norske kongehus.