Herman Colbjørnsen Øyset
Herman Colbjørnsen Øiseth (født 1808, død 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.
Tidlig liv
Øiseth var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet Øiseth eller Øyseth fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.
Gullsmedgjerning
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Han var i tillegg oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[2]
Familie
I 1835 fikk Øiseth skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[3] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[4]
Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[5] Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Referanser
Litteratur
- Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
- Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
- Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
- Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
Lenker
- Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.
- Mal:Folketelling person.
- Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129 (Nedre slottsgate 19).
- Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- Arvefyrstekronen på nettsidene til Det norske kongehus.