Herman Wedel Jarlsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve. Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. I 1806 ble han amtmann i Buskerud. Året etter giftet han seg med Karen Anker, datteren til godseier Peder Anker. På samme tid brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Storbritannia, og Wedel Jarlsberg fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene. Dette skulle bli en stor utfordring. I 1811 døde faren, og Herman Wedel Jarlsberg ble greve til Jarlsberg.

Unionstilhenger

Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var stortingspresident i 1824, 1827, 1828 og 1830. I 1836 ble han stattholder i Norge med fullmakter som visekonge.

Verkseier

Herman Wedel Jarlsberg tok initiativet til den første logebygningen i Christiania (Gamle Logen), innviet i 1839, ved plassen som siden 1852 har hatt navnet Grev Wedels plass.

I tillegg til politikken hadde han store eiendommer, og han arvet i 1824 Peder Ankers jernverk: Bærums Verk, Fossum Verk, Maridalen Verk, Hakadals Verk og Moss Jernverk.

Wedel Jarlsberg døde i Wiesbaden i Tyskland i 1840. Hans sønn Harald Wedel Jarlsberg arvet jernverkene etter ham.

Det ble i 1845 reist et monument over ham på Dronningberget på Bygdøy. Denne ble restaurert i 2007, som en del av regjeringens gave til kongeparet i forbindelse med deres 70-årsdager. Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo ble oppkalt etter ham i 1852.

Kilder og litteratur