Hermann Bongard

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 23. des. 2018 kl. 17:58 av PaulVIF (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermann Bongrad.
Foto: Faksimile fra boka Tegneren Hermann Bongard i serien Navn i norsk brukskunst (red. Lauritz Opstad), 1971.

Hermann Bongard (født 19. november 1921 i Kristiania, død 20. januar 1998 i Bærum) var tegner, brukskunstner og grafisk formgiver, med faste og langvarige tilknytninger til forskjellige firmaer og institusjoner, i tillegg til at han var freelance-designer innen en rekke disipliner. Han var blant annet fast knyttet til Christiania Glasmagasin 1947-1955, konsulent for Figgjo Fajanse 1957-1963 og formgivningssjef i J.W. Cappelens Forlag 1966-1968. Fra 1971 var han overlærer ved grafisk avdeling på Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Familie

Hermann Bongard var sønn av Andreas Bongard (1893-1958) og Karen, født Hansen (1899-1998), og var gift med Ebba Vogt.

Liv og virke

Hermann Bongard begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1938, hvor han hadde Sverre Pettersen som lærer i reklametegning og Per Krohg som lærer i i frihåndstegning. Han arbeidet 1941-1943 som reklametegner i Oslo.

Etter et studieopphold i Paris begynte Bongard i 1947 Christiania Glasmagasins tegnekontor, som var ledet av Sverre Pettersen. Han var ansatt på dette tegnekontoret fram til 1955. I løpet av disse årene samarbeidet han med Hadeland glassverks glassgravører, som blant annet resulterte i en gravert glassvegg til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1947), et sandblåst motiv for 1. klasses spisesal på M/S Oslofjord (1949), dekorative vinduer i kapell til Vår Frues Hospitals nerveavdeling på Grefsen, Oslo (1952), sandblåste glassruter til M/S Polarlys, og en rekke pokaler og krukker med graverte motiv. Bongard tegnet også bruksglass og kunstglass, blant annet vinserviset Hermann (1951) og vinserviset Ambassadør (1954), tegnet til bruk i de norske ambassadene.

Mellom 1955 og 1960 var Bongard frilansdesigner og tegnet for en rekke firmaer. Han formga blant annet gjenstander av rustfritt stål for Polaris Fabrikker, sølvbestikk og gjenstander, og nytt merke for Vinmonopolet. Mellom 1957 og 1963 var han konsulent for Figgjo Fajanse i Stavanger, og fra 1960 til 1964 var han kunstnerisk leder av brukskunstorganisasjonen PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad. 1966-1968 var han formgivningssjef i J.W. Cappelens Forlag.

Blant Bongards arbeider i denne perioden kan nevnes keramikkserviser for Figgjo, bokomslag og bokillustrasjoner for Cappelens Forlag, sølv for David-Andersen, metallbokstavene på alle bygningene på Universitetet i Oslo (Blindern), og emblemer, symboler, etiketter og ex libriser.

I 1973 donerte Bongard sin private samling av egne arbeider (hovedsakelig fra 1955-1973) til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Ettermæle

Hermann Bongard er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 6. mars 1998 av tidligere dekan Dag Hofeseth ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), ble Hermann Bongard beskrevet slik (utdrag):

Hermann Bongard var, slik vi kjente ham, en aristokrat, både innen sitt virke som designer og kunstner og som menneske. Han kunne virke arrogant overfor mennesker som ikke kjente ham, særlig i debatter, som han kastet seg inn i med iver og glød, og med en humor som gjorde at han kunne se begge sider av saker med debatterte, noe som naturlig nok kunne forveksles med ironi. Han var en høyt skattet lærer ved SHKS gjennom 19 års virke ved skolen, han var en fagperson man tilla en enorn troverdighet og autoritet.

Hermann Bongard er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. På gravminnet er tittelen Tegneren benyttet.

Kilder