Hesten (Nordfjordsbåt 1939): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Perhil flyttet siden Hesten til Hesten (Nordfjordsbåt 1939))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
|Egennavn            =Hesten
|Egennavn            =Hesten
|Båttype              =Laromsbåt(lasteromsbåt)
|Båttype              =Laromsbåt(lasteromsbåt)
|Lengde              =
|Lengde              =28
|Største bredde      =
|Største bredde      =2,2
|Bruttotonnasje      =
|Bruttotonnasje      =
|Antall bordganger    =
|Antall bordganger    =
|Antall rom          =
|Antall rom          =4 (hvorav nr 3 er langt larom, delt i to)
|Antall årepar        =5
|Antall årepar        =5
|Byggeår              = 1939
|Byggeår              = 1939
|Båtbygger            =båtbygger Elias Rainestad (eller var det Ravnestad?
|Båtbygger            =båtbygger Elias Ravnestad
|Framdriftsmidler    = Årer,seil og motorbrønn.
|Framdriftsmidler    = Årer,seil og motorbrønn.
|Motortype            =
|Motortype            =
Linje 24: Linje 24:
Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord, opprinnelig med tre par årer, ominnredet i 1984 til tiæring (for fem par årer).  
Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord, opprinnelig med tre par årer, ominnredet i 1984 til tiæring (for fem par årer).  


Rygg i Nordfjord. Rainestad var da gammel, og dette var antagelig siste store båten han bygde. Opprinnelig bygd til å frakte hester og kyr fra Hestnesøyra til dampskipsekspedisjonen på andre siden av fjorden. Etter at bygda fikk eget lokalbåtanløp i 1946, har båten bare blitt brukt noen få ganger som lekter for frakt av bjørkeved. Den var da påsatt et ekstra ripbord. Fra 1939 til 1952 var den antagelig på sjøen bare 8-10 ganger.   
"Hesten" er bygd i Rygg i Nordfjord, av Elias Ravnestad. Ravnestad var da gammel, og dette var antagelig siste store båten han bygde. Opprinnelig bygd til å frakte hester og kyr fra Hestnesøyra til dampskipsekspedisjonen på andre siden av fjorden. Etter at bygda fikk eget lokalbåtanløp i 1946, har båten bare blitt brukt noen få ganger som lekter for frakt av bjørkeved. Den var da påsatt et ekstra ripbord. Fra 1939 til 1952 var den antagelig på sjøen bare 8-10 ganger.   


Sto i naust på Hestnesøyra fra 1952 til 1983, da et sameielag i Kystlivforeningen Pider Ro kjøpte båten fra eieren Ola Skjerdal for 4.500,- kroner. Frakten fra Nordfjord kom på 3.500,- kroner.  Den ekstra ripa ble tatt av, ekstra tofte og keiper satt på, og motorbrønn for utenbordsmotor bygd inn. Båten fikk senere sideror, etter at stevnrorfestet var nedslitt.
Sto i naust på Hestnesøyra fra 1952 til 1983, da et sameielag i Kystlivforeningen Pider Ro kjøpte båten fra eieren Ola Skjerdal for 4.500,- kroner. Frakten fra Nordfjord kom på 3.500,- kroner.  Den ekstra ripa ble tatt av, ekstra tofte og keiper satt på, og motorbrønn for utenbordsmotor bygd inn. Båten fikk senere sideror, etter at stevnrorfestet var rustet for tynt i nederenden.


Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986.  Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5).
Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986.  Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5).


== BESKRIVELSE ==
== BESKRIVELSE ==
I 2002 sydde Audun Wea spriseil til båten, og den ble rigget opp. Henrik Kvivik lagde lemmedekk til å legge over toftene om natten, og ROLIV-gruppa, med Kvivik og Kari Helene Wivestad i spissen, lagde et digert telt til den av en presenning, et tau til mønsås og 3 skrev som holder tauet oppe. (Teltet blir kalt skaberakk, et arabisk ord for hestedekken, og skrevene kalles følgelig skaberakkskrev.) I 2007-2008 gjennomgikk Hesten omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av gjengestag med to mutre, etter en ide av Håkon Danielsen. I stedet for keiper er det bakerste åefesteparet taubeslåtte tollepinner av metall, der hamlebandet kan kneppes på og av på toppen av tollepinnen. Båten bruktes tidligere en god del til undervisning og leirskole, ved siden av Kystlagsbruk, men brukes nå mest til korte og lange turer for ROLIV-gruppa. (Kilde: Gamle Pider Ro-arkiv, bl. a. med korrespondanse med Ola Skjerdal)
"Hesten" er en ekstra flatbunnet båt, uten kjølrenne.  Den har fjærkjøl ("T-kjøl")  Ganske dype, hogde halser både foran og bak.
 
Den ble brukt til både leirskole og vanlig dagundervisning i mange år, og deltok også på flere seilaser fra Kristiansand til Lillesand ved kurs arrangert av --Højskole, Danmark.
 
I 2002 sydde Audun Wea spriseil til båten, og den ble rigget opp. Henrik Kvivik lagde lemmedekk til å legge over toftene om natten, og ROLIV-gruppa, med Kvivik og Kari Helene Wivestad i spissen, lagde et digert telt til den av en presenning, et tau til mønsås og 3 skrev som holder tauet oppe. (Teltet blir kalt skaberakk, et arabisk ord for hestedekken, og skrevene kalles følgelig skaberakkskrev.)  
 
I 2007-2008 gjennomgikk Hesten omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av gjengestag med to mutre, etter en ide av Håkon Danielsen. I stedet for keiper er det bakerste åefesteparet taubeslåtte tollepinner av metall, der hamlebandet kan kneppes på og av på toppen av tollepinnen. Båten brukes nå mest til korte og lange turer for ROLIV-gruppa. (Kilde: Gamle Pider Ro-arkiv, bl. a. med korrespondanse med Ola Skjerdal)

Sideversjonen fra 20. nov. 2015 kl. 10:43

Hesten
Hesten.gif
Egennavn: Hesten
Båttype Laromsbåt(lasteromsbåt)
Lengde 28 fot
Største bredde 2,2 fot
Antall rom 4 (hvorav nr 3 er langt larom, delt i to)
Antall årepar 5
Byggeår 1939
Båtbygger: båtbygger Elias Ravnestad
Framdriftsmidler: Årer,seil og motorbrønn.
Kommune Kristiansand kommune
Lagstilhørighet: Bragdøya kystlag
Nåværende eier: Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5).


HISTORIE

Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord, opprinnelig med tre par årer, ominnredet i 1984 til tiæring (for fem par årer).

"Hesten" er bygd i Rygg i Nordfjord, av Elias Ravnestad. Ravnestad var da gammel, og dette var antagelig siste store båten han bygde. Opprinnelig bygd til å frakte hester og kyr fra Hestnesøyra til dampskipsekspedisjonen på andre siden av fjorden. Etter at bygda fikk eget lokalbåtanløp i 1946, har båten bare blitt brukt noen få ganger som lekter for frakt av bjørkeved. Den var da påsatt et ekstra ripbord. Fra 1939 til 1952 var den antagelig på sjøen bare 8-10 ganger.

Sto i naust på Hestnesøyra fra 1952 til 1983, da et sameielag i Kystlivforeningen Pider Ro kjøpte båten fra eieren Ola Skjerdal for 4.500,- kroner. Frakten fra Nordfjord kom på 3.500,- kroner. Den ekstra ripa ble tatt av, ekstra tofte og keiper satt på, og motorbrønn for utenbordsmotor bygd inn. Båten fikk senere sideror, etter at stevnrorfestet var rustet for tynt i nederenden.

Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986. Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5).

BESKRIVELSE

"Hesten" er en ekstra flatbunnet båt, uten kjølrenne. Den har fjærkjøl ("T-kjøl") Ganske dype, hogde halser både foran og bak.

Den ble brukt til både leirskole og vanlig dagundervisning i mange år, og deltok også på flere seilaser fra Kristiansand til Lillesand ved kurs arrangert av --Højskole, Danmark.

I 2002 sydde Audun Wea spriseil til båten, og den ble rigget opp. Henrik Kvivik lagde lemmedekk til å legge over toftene om natten, og ROLIV-gruppa, med Kvivik og Kari Helene Wivestad i spissen, lagde et digert telt til den av en presenning, et tau til mønsås og 3 skrev som holder tauet oppe. (Teltet blir kalt skaberakk, et arabisk ord for hestedekken, og skrevene kalles følgelig skaberakkskrev.)

I 2007-2008 gjennomgikk Hesten omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av gjengestag med to mutre, etter en ide av Håkon Danielsen. I stedet for keiper er det bakerste åefesteparet taubeslåtte tollepinner av metall, der hamlebandet kan kneppes på og av på toppen av tollepinnen. Båten brukes nå mest til korte og lange turer for ROLIV-gruppa. (Kilde: Gamle Pider Ro-arkiv, bl. a. med korrespondanse med Ola Skjerdal)