Hesten (Nordfjordsbåt 1939): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Båt | [[Kategori:Nordfjordsbåt, Gloppen, Bragdøya Kystlag, motorbrønn]]{{Båt | ||
|Registreringsnummer = | |Registreringsnummer = | ||
|Museumsnummer = | |Museumsnummer = | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
|Framdriftsmidler = Årer,seil og motorbrønn. | |Framdriftsmidler = Årer,seil og motorbrønn. | ||
|Motortype = | |Motortype = | ||
|Kommune = | |Kommune =Gloppen | ||
|Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag | |Lagstilhørighet =Bragdøya kystlag | ||
|Lagstilhørighet andre= | |Lagstilhørighet andre= | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
|Bilde =hesten.gif}} | |Bilde =hesten.gif}} | ||
Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord, | Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord. Den er rømmet med to litt korte rom fremme, et stort larom med tre nokså tettstilte band uten beter, og ett rom helt bak, foran en kort bakskut. Opprinnelig hadde den med tre par, i de to rommene foran, og ett i bakerste rom. Den er ekstra flatbunnet, uten kjølrenne. Den har fjærkjøl ("T-kjøl") Ganske dype, hogde halser både foran og bak. | ||
"Hesten" er bygd | "Hesten" er bygd på Rygg, Gloppen kommune i Nordfjord, av Elias Ravnestad. Ravnestad var da gammel, og dette var antagelig siste store båten han bygde. Opprinnelig bygd til å frakte hester og kyr fra Hestenesøyra til dampskipsekspedisjonen på andre siden av fjorden(?) Etter at bygda fikk eget lokalbåtanløp i 1946, har båten bare blitt brukt noen få ganger som lekter for frakt av bjørkeved. Den var da påsatt et ekstra ripbord. Fra 1939 til 1952 var den antagelig på sjøen bare 8-10 ganger. | ||
Sto i naust på | Sto i naust på Hestenesøyra fra 1952 til 1983, da et sameielag i Kystlivforeningen Pider Ro kjøpte båten fra eieren Ola Skjerdal for 4.500,- kroner. Frakten fra Nordfjord kom på 3.500,- kroner. | ||
I Kristiansand ble med en gang den ekstra ripa tatt av, en ekstra tofte ble satt på på det midterste av banda i larommet, og 2 par keiper satt på, slik at den kunne brukes som tiæring/femkeiping. Det ble også satt inn motorbrønn for utenbordsmotor, rett foran bakrommet. "Hesten" fikk senere sideror, etter at stevnrorfestet var rustet for tynt i nederenden. | |||
Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986. Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5). | Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986. Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5). | ||
Den ble brukt til både leirskole og vanlig dagundervisning i mange år. Utstyrt med lette færingsårer kunne selv seksåringer delta med god virkning i roingen, og det er slik utstyrt ROLIV-gruppa bruker den fortsatt. Den deltok også på flere seilaser fra Kristiansand til Lillesand ved kurs arrangert av Vestjylland Højskole, Danmark. | |||
Den ble brukt til både leirskole og vanlig dagundervisning i mange år, og deltok også på flere seilaser fra Kristiansand til Lillesand ved kurs arrangert av Vestjylland Højskole, Danmark. | |||
I 2002 | I 2002 konstruerte Rosenlund riggtegning til båten, Audun Wea sydde spriseil og fokk, og Rosenlund ordnet til mast, spri og tilhørende tauverk. Henrik Kvivik lagde vantfester av metall til å sette utenpå ripbordet, og lemmedekk til å legge over toftene om natten. ROLIV-gruppa, med Kvivik og Kari Helene Wivestad i spissen, lagde et digert telt til den av en presenning, et tau til mønsås og 3 skrev som holder tauet oppe. (Teltet blir kalt skaberakk, et arabisk ord for hestedekken, og skrevene kalles følgelig skaberakkskrev.) | ||
I 2007-2008 gjennomgikk Hesten omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av | I 2007-2008 gjennomgikk "Hesten" omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av gjengestang med to mutre, etter en ide av båtbygger Håkon Danielsen. I stedet for keiper er det bakerste årefesteparet taubeslåtte tollepinner av metall, der hamlebandet kan kneppes på og av på toppen av tollepinnen. Båten brukes nå mest til korte og lange turer for ROLIV-gruppa i Bragdøya Kystlag. | ||
(Kilde: Gamle Pider Ro-arkiv, bl. a. med korrespondanse med Ola Skjerdal) | |||
Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 21:00
| Hesten | |
|---|---|
| |
| Egennavn: | Hesten |
| Båttype | Laromsbåt (lasteromsbåt) |
| Lengde | 28 fot |
| Største bredde | 2,2 fot |
| Antall rom | 4 (hvorav nr 3 er langt larom, delt i to) |
| Antall årepar | 5 |
| Byggeår | 1939 |
| Båtbygger: | båtbygger Elias Ravnestad |
| Framdriftsmidler: | Årer,seil og motorbrønn. |
| Kommune | Gloppen |
| Lagstilhørighet: | Bragdøya kystlag |
| Nåværende eier: | Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5). |
Laromsbåt (lasteromsbåt) fra Nordfjord. Den er rømmet med to litt korte rom fremme, et stort larom med tre nokså tettstilte band uten beter, og ett rom helt bak, foran en kort bakskut. Opprinnelig hadde den med tre par, i de to rommene foran, og ett i bakerste rom. Den er ekstra flatbunnet, uten kjølrenne. Den har fjærkjøl ("T-kjøl") Ganske dype, hogde halser både foran og bak.
"Hesten" er bygd på Rygg, Gloppen kommune i Nordfjord, av Elias Ravnestad. Ravnestad var da gammel, og dette var antagelig siste store båten han bygde. Opprinnelig bygd til å frakte hester og kyr fra Hestenesøyra til dampskipsekspedisjonen på andre siden av fjorden(?) Etter at bygda fikk eget lokalbåtanløp i 1946, har båten bare blitt brukt noen få ganger som lekter for frakt av bjørkeved. Den var da påsatt et ekstra ripbord. Fra 1939 til 1952 var den antagelig på sjøen bare 8-10 ganger.
Sto i naust på Hestenesøyra fra 1952 til 1983, da et sameielag i Kystlivforeningen Pider Ro kjøpte båten fra eieren Ola Skjerdal for 4.500,- kroner. Frakten fra Nordfjord kom på 3.500,- kroner.
I Kristiansand ble med en gang den ekstra ripa tatt av, en ekstra tofte ble satt på på det midterste av banda i larommet, og 2 par keiper satt på, slik at den kunne brukes som tiæring/femkeiping. Det ble også satt inn motorbrønn for utenbordsmotor, rett foran bakrommet. "Hesten" fikk senere sideror, etter at stevnrorfestet var rustet for tynt i nederenden.
Bragdøya Kystlag overtok Kystlivforeningens eierpart da foreningen gikk inn i Kystlaget i 1986. Kystlagets part er 1/5. De øvrige eierne er Jan Rosenlund (2/5), Jon Frang Mostad (1/5) og pedagogisk senter (1/5).
Den ble brukt til både leirskole og vanlig dagundervisning i mange år. Utstyrt med lette færingsårer kunne selv seksåringer delta med god virkning i roingen, og det er slik utstyrt ROLIV-gruppa bruker den fortsatt. Den deltok også på flere seilaser fra Kristiansand til Lillesand ved kurs arrangert av Vestjylland Højskole, Danmark.
I 2002 konstruerte Rosenlund riggtegning til båten, Audun Wea sydde spriseil og fokk, og Rosenlund ordnet til mast, spri og tilhørende tauverk. Henrik Kvivik lagde vantfester av metall til å sette utenpå ripbordet, og lemmedekk til å legge over toftene om natten. ROLIV-gruppa, med Kvivik og Kari Helene Wivestad i spissen, lagde et digert telt til den av en presenning, et tau til mønsås og 3 skrev som holder tauet oppe. (Teltet blir kalt skaberakk, et arabisk ord for hestedekken, og skrevene kalles følgelig skaberakkskrev.)
I 2007-2008 gjennomgikk "Hesten" omfattende reparasjoner, med delvis fornyelse av kjølen, utskifting av deler av bord og esinger, og fikk 4 par nye keiper. De tykke hamlebanda ble skiftet ut med tynne, 6 mm tykke, som i tillegg til det vanlige hamlebandshullet i keipen, går i et hull øverst i keipnevet, og derfor ikke kan komme i beknip mellom åren og keipnevet. Keipesnellene er lagd av gjengestang med to mutre, etter en ide av båtbygger Håkon Danielsen. I stedet for keiper er det bakerste årefesteparet taubeslåtte tollepinner av metall, der hamlebandet kan kneppes på og av på toppen av tollepinnen. Båten brukes nå mest til korte og lange turer for ROLIV-gruppa i Bragdøya Kystlag. (Kilde: Gamle Pider Ro-arkiv, bl. a. med korrespondanse med Ola Skjerdal)