Hildur Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (hbr)
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum.}}
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum}}
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun  virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun  virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.


== Familie ==
== Familie ==
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og  Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift.  Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av [[Oslo byleksikon]].
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og  Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift.  Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av ''[[Oslo byleksikon]]''.
 


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Hildur Andersen studerte  ved konservatoriet i Leipzig i 1882, og debuterte som pianist i Kristiania 23. oktober 1886, som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. I 1887 dro hun til pianister og pedagogen Theodor Leschetizky i Wien, og studerte hos ham frem til 1890.
Hildur Andersen studerte  ved konservatoriet i Leipzig i 1882, og debuterte som pianist i Kristiania 23. oktober 1886, som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. I 1887 dro hun til pianisten og pedagogen Theodor Leschetizky i Wien, og studerte hos ham frem til 1890.


Andersen utviklet seg til å bli  en av landets fremste kvinnelige pianister,  etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett.  I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun  Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.
Andersen utviklet seg til å bli  en av landets fremste kvinnelige pianister,  etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett.  I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun  Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.


Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med helt til hun var oppe i 90-årsalderen.
Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder.  


Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var  æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.
Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var  æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.


 
Hildur Andersen var en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift,  til Universitetsbiblioteket.
Hildur Andersen var fra  begynnelsen av 1890-tallet en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen Hilde Wangel i Ibsens Byggmester Solnes (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift,  til Universitetsbiblioteket.


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme aderssen hadde hun i adersseboka for 1955, like før hun døde.
Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme adressen hadde hun i adresseboka for 1955.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 34: Linje 32:
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]  
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]  
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon].  Store norske leksikon (2005 - 2007) er oppgitt som forfatter.
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon].  ''Store norske leksikon (2005 - 2007)'' er oppgitt i forfatter-feltet.
*[http://ibsen.nb.no/id/11112792.0 Nasjonalbiblioteket om Henrik Ibsen], med beskrivelse av hans forhold til Hildur Andersen.
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}}  
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036392084110|Hildur Andersen}}. 


{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}
{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Pianister]]
[[Kategori:Pianister]]
Linje 46: Linje 50:
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
 
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
 
{{kvinner i lokalhistoria}}
 
 
{{Digitalt museum|011013602680|[[Norsk Folkemuseum]]}}

Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 09:18

Hildur Andersen fotografert i 1909.
Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

Hildur Andersen (født 25. mai 1864 i Christiania, død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.

Familie

Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog Aksel Andersen Arstal (1855-1940), forfatter av første utgave av Oslo byleksikon.

Liv og virke

Hildur Andersen studerte ved konservatoriet i Leipzig i 1882, og debuterte som pianist i Kristiania 23. oktober 1886, som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. I 1887 dro hun til pianisten og pedagogen Theodor Leschetizky i Wien, og studerte hos ham frem til 1890.

Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter Erika Nissen og Agathe Backer Grøndahl. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med Martin Knutzen, Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under Johan Halvorsen, også en førsteoppførelse i Norge.

Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder.

Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.

Hildur Andersen var en nær venn av Henrik Ibsen, som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen Hilde Wangel i Ibsens Byggmester Solnes (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen Karl Johans gate 10. I 1885 er hun oppført i Universitetsgata 14 sammen med familien, men hun er registrert som bortreist (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i Gabels gate 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i Jacob Aalls gate 17, og den samme adressen hadde hun i adresseboka for 1955.

Ettermæle

Hildur Andersen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

I en nekrolog over Hildur Andersen i Aftenposten 21. desember 1956, signert H.J.H., ble hun beskrevet slik (utdrag):

Hennes begeistring, utrettelige arbeidslyst og hennes glødende kunstneriske fantasi sitter igjen som kjære minner for de tusener av Oslofolk som i årenes løp har fulgt hennes systematiske gjennomgåelser av musikkverker i form av halv-offentlige foredrag. Hun rev alle sine tilhørere med seg, der hun fra klaveret - deklamerende eller forklarende - gjenskapte en Wagners, Beethovens eller Tsjaikovskijs toner og tanker. I nær 50 år varte disse høyst intime "forelesninger". ... Det er å håpe at Hildur Andersen har nedtegnet iallfall de viktigste av sine minner, for de peker for en ikke ringe del dypt inn i norsk kulturhistorie.

Hildur Andersen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med foreldrene og søsteren Valborg. Gravminnet er kun merket Stadsingeniør Andersen familiegrav.

Kilder

Eksterne lenker