Hirden: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tagg: 2017-kilderedigering
Linje 60: Linje 60:
|[[Oliver Møystad]]
|[[Oliver Møystad]]
|1942–1944
|1942–1944
|
|Dømt etter krigen til 10 års tvangsarbeid og 150 000 kroner i bot, løslatt i 1950
|-
|-
|[[Karl Marthinsen]]
|[[Karl Marthinsen]]

Sideversjonen fra 11. mai 2019 kl. 06:07

For middelalderens hirdorganisasjon, se hird

Mal:Thumb høyre Hirden var en halvmilitær organisasjon innenfor Nasjonal Samling. Den ble opprettet i 1933 og tvangsoppløst ved den tyske kapitulasjonen i 1945. Hirden var opprettet etter mønster av den tyske Sturmabteiling (SA), som en politisk aksjonsgruppe. I utgangspunktet var Hirden ment for den aktive kjernen i partiet, men i løpet av krigen ble medlemskap obligatorisk for alle partimedlemmer. Omkring 8500 mennesker var i løpet av perioden medlem av Hirden.

Uniformering

Uniform Rikshirden
Foto: NS årbok 1944

Medlemmene skulle når de var i tjeneste bære uniform med militært snitt. Politiske uniformer ble forbudt i Norge fra mai 1933, og de måtte derfor kraftig begrense bruken av uniform. Etter den tyske invasjonen krevde Vidkun Quisling dispensasjon fra forbudet, og på høsten ble forbudet opphevet. Hirdmedlemmene gikk fra da av i uniform når de var i tjeneste, og mange medlemmer brukte den til daglig.

Uniformen var mørk gråblå, med en kepi (sylinderformet skyggelue) som hodeplagg. Mange brukte ridestøvler til uniformen, men det var ikke påkrevet. På overarmen bar de armbind med solkors med sverd. Partimedlemmer hadde en grønn uniform, men Quisling og andre NS-ledere brukte ofte hirduniformen. Selv om medlemskap ble obligatorisk ble hirdtjeneste regnet som en fritidsaktivitet, så de fleste medlemmene måtte selv bekoste uniformen.

Før krigsutbruddet

Hirden het først Spesialavdeling, og medlemskap var frivillig for NS-medlemmer mellom 18 og 45 år. Organisasjonen fikk navnet Hirden i 1934, et navn som kommer fra styrkene stormenn holdt seg med i vikingtida, hirder. De ble kalt partiets ideologiske og politiske soldater. Hovedoppgaven, og den viktigste grunnen til at Hirden ble opprettet, var at vakthold under Nasjonal Samlings møter og taler, da disse ofte ble angrepet av politiske motstandere.

Det ble gjennomført omfattende ideologisk skolering, eller indoktrinering, av medlemmene. Organisasjonen var delt inn i forskjellige forband etter mønster av SA.

Hirden bar i denne perioden ikke våpen, men det var vanlig at de hadde slagvåpen tilgjengelig når de hadde vakttjeneste ved politiske møter.

Under okkupasjonen

Mal:Thumb høyre

Stortingsgata 20 var under okkupasjonen rekvirert som Hirdens Hus
Foto: Chris Nyborg

Senhøsten 1940 kom Hirdmedlemmer en rekke ganger i slåsskamp med jøssingungdommer. Dette minte om den tjenesten de hadde utført i 1930-åra, men måten de taklet det på var uheldig for partiet. Hirden ble derfor bedt om å ha en lavere profil.

Fra 1941 var medlemskap i Hirden obligatorisk for mannlige partimedlemmer født mellom 1920 og 1924. Dette ble utvidet til alle mellom atten og tretti år. Fra 1943 ble det obligatorisk for alle mellom atten og 55 år, men dette ble aldri helt gjennomført i praksis. Med disse reglene skulle det vært opp mot 30 000 medlemmer, men man klarte altså ikke å få inn mer enn omkring 8500.

Hirden fikk i mars 1941 politimyndighet, og bisto ofte Statspolitiet og Gestapo ved arrestasjoner, razziaer og gatekontroller. Allikevel var Hirden i denne perioden en nokså passiv organisasjon, som sto helt i skyggen av den tyske okkupasjonsmakten. Det ble lagt mest vekt på den politiske indoktrineringen.

Den 14. august 1943 ble Hirden en del av militærvesenet. Dette sammenfaller med en omfattende tysk opprenskning i politiet, som skapte stort behov for forsterkninger. Deler av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi, slik at de kunne fungere som reservepoliti. Våren 1944 ble disse så utskilt som Hirdens Bedriftsvern (HBV), og kort tid etter ble Hirdens Alarmenheter (HAE) opprettet. Disse ble finansiert over statsbudsjettet og ikke over Nasjonal Samlings eget budsjett. Tilsammen hadde det et mannskap på 2090 mann som var underlagt den tyske politigeneralen. Nasjonal Samlings fører måtte gi samtykke når de skulle kalles inn. Hirden var fortsatt som regel ubevæpnet, med unntak av spesialenhetene HBV og HAE.

NS' ledelse så HBV og HAE som kimen til en ny, norsk hær basert på allmenn verneplikt. De begynte å sende ut innkalling til medlemmer som avtjente hirdplikt, men det viste seg at også disse nektet å utføre militærtjeneste. I stedet for å få inn bekreftelser på mottatt ordre kom det en rekke utmeldinger fra partiet. I februar 1945 ble det forsøkt å innkalle regulære bataljoner, en i hvert fylke, men bare en liten andel av de innkalte møtte og forsøket var totalt mislykket. På dette tidspunkt må det ha vært klart for de fleste at Tyskland var i ferd med å tape krigen, ikke minst blant NS-medlemmer som hadde tilgang til radio.

Germanske SS Norge var formelt en del av Hirden, men var i realiteten underlagt Allgemeine SS. Mange medlemmer var skeptiske til denne enheten, fordi den så tydelig var under tysk kontroll.

Ledere

Som leder for Nasjonal Samling var Vidkun Quisling også øverste leder for Hirden. Under ham var det en landshirdsjef, en posisjon følgende personer hadde:

Leder Periode Kommentarer
Karl Stenersen 1934–1935
Johan Bernhard Hjort 1935–1937 Meldte seg ut av NS 1937
Orvar Sæther 1937–1940
Konrad Sundlo 1940–1941 Livsvarig fengsel ved rettsoppgjøret, benådet 1952
Oliver Møystad 1942–1944 Dømt etter krigen til 10 års tvangsarbeid og 150 000 kroner i bot, løslatt i 1950
Karl Marthinsen 1944–1945 Politigeneral, likvidert av motstandsbevegelsen 8. feb. 1945
Henrik Rogstad 1945 Begikk selvmord 10. mai 1945

Enheter

Den opprinnelige Hirden fikk navnet Rikshirden, og en rekke forband ble utskilt fra dette eller ble opprettet etter behov.

Enhetene som var underlagt Rikshirden var:

Forband Eksisterte Hovedoppgaver
Rikshirden 1933–1945 Ordensvern og propaganda
Førergarden 1942–1945 Quislings livgarde og NS' paradeavdeling.
Hirdens Flykorps 1942–1945 Frivillige hjelpemannskap for Luftwaffe
Hirdmarinen 1942–1945 Ment som kimen til en ny norsk marine
Hirdens Alarmenhet 1943–1945 Vakthold og assistanse til Statspolitiet
Hirdens Bedriftsvern 1943–1945 Beskyttelse av industri og statsinstitusjoner mot sabotasje

Andre grupper innen hirden var:

Forband Eksisterte Hovedoppgaver
Kvinnehirden Sanitetstropp og assistanse ved store arrangementer, fra 1941 formelt en del av NS Kvinneorganisasjon.
Germanske SS Norge 1942–1945 Formelt underavdeling av Hirden, men i realiteten under Allgemeine SS.
Småhirden For smågutter
Guttehirden For unge gutter
Jentehirden For småjenter
Unghirden For unge jenter

Organisasjon

Hirden var hierarkisk organisert etter militær modell med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.

  1. NS' fører (Vidkun Quisling)
  2. Hirdsjefen og Rikshirdstaben
  3. Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
  4. Regiment (3 fylkinger)
  5. Fylking (2–6 sveiter)
  6. Sveit (inntil 4 tropper, minimum 130 mann)
  7. Tropp (3 lag og stab, rundt 40 mann)
  8. Laget (10–12 mann)

Rikshirden var delt inn i syv regimenter:

  1. Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud
  2. Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland
  3. Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark
  4. Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal
  5. Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland
  6. Regiment Haalogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark
  7. Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

Grader

Grader
Hirden Norges SS / GSSN Allgemeine SS
Hirdmann SS-mann SS-Mann
Nestspeider SS-stormmann SS-Sturmmann
Speider SS-rodefører SS-Rottenführer
Nestlagfører SS-nestlagfører SS-Unterscharführer
Lagfører SS-lagfører SS-Scharführer
Kommandersersjant SS-nesttroppfører SS-Oberscharführer
Troppsfører SS-troppfører SS-Hauptscharführer
Nestsveitfører SS-neststormfører SS-Untersturmführer
Sveitfører SS-stormfører SS-Obersturmführer
SS-høvedsmann SS-Hauptsturmführer
Fylkingfører SS-stormbannfører SS-Sturmbannführer
Nestregimentfører SS-neststandartfører SS-Obersturmbannführer
Regimentfører SS-standartfører SS-Standartenführer
SS-nestbrigadefører SS-Oberführer
SS-brigadefører SS-Brigadeführer
Stabssjef Stabsleder

Publikasjoner

Hirdens viktigste tidsskrift var månedsbladet Hirdspeilet. I tillegg hadde man Ideologisk månedshefte for Hirden, med sterk vekt på politisk opplæring. I 1940 begynte utgivelsen av ukeavisa Hirdmannen, som var agitatorisk og sterkt antisemittisk.

Rettsoppgjøret

Medlemskap i Nasjonal Samling ble regnet som landssvik, og samtlige medlemmer av Hirden kunne derfor stilles for retten. Under rettsoppgjøret ble det å ha utført hirdtjeneste naturlig nok regnet som mer alvorlig enn det å ha vært passivt medlem eller å ha vært tilsluttet andre deler av partiet.

Litteratur