Hirdens Alarmenhet

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. apr. 2019 kl. 11:50 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hirdens Alarmenhet (HAE) var en militær avdeling underlagt Nasjonal Samling. Den ble oppretta sommeren 1944, i forbindelse med at Karl A. Marthinsen gjennomførte en omorganisering av Hirden. Han oppretta to spesialavdelinger, Hirdens Alarmenhet og Hirdens Bedriftsvern. Alarmenhetene hadde som oppgave å assistere Statspolitiet og å sørge for vakthold på steder som kunne bli utsatt for sabotasje. Med dette ble Hirden delt inn i en operativ, militarisert del bestående av alarmenheten og bedriftsvernet, og en ideologisk del med et mer sivilt preg. Både alarmenhetene og bedriftsvernet hadde politimyndighet. De første enhetene ble operative høsten 1944.

Det var særlig personer med bakgrunn som frontkjempere som ble rekruttert til alarmenhetene. Marthinsen gjorde det i en tale 25. september 1944 klart at dette skulle være en kamporganisasjon som skulle settes inn mot motstandsbevegelsen. De deltok blant annet i en rekke pågripelser av motstandsfolk. Soldatene ble utplassert i flere norske byer for å vokte bygninger der NS eller den tyske okkupasjonsmakta hadde tilhold. De skulle også stå til rådighet for norsk og tysk politi ved eventuelle opptøyer, og de hadde kontrollposter i bygater og på landeveier. Når de ble satt inn sammen med tyskere ble enheten gjerne underlagt tysk kommando. Det var i hovedsak tyskerne som bestemte hvilke oppdrag de skulle ta, men Vidkun Quisling måtte gi sitt samtykke.

Etter at Karl Marthinsen var likvidert av motstandsbevegelsen stilte en enhet fra HAE som æresvakt i begravelsen den 14. februar 1945. HAE var i full alarmberedskap fra 9. februar 1945, dagen etter likvideringa av Marthinsen.

Det er noe uklart hvor mange som egentlig gjorde tjeneste i alarmenhetene, men i disse og bedriftsvernet var det til sammen omkring 1500 hirdmenn som var utstasjonert våren 1945. De som var i HAE, og som ikke var forlagt ved en av folegningene, hadde våpen og utstyr hjemme og måtte kunne rykke ut på kort varsel.

Det ble oppretta egen befalsutdanning for Hirdens Alarmenhet på Dokka i Nordre Land. Der ble det gitt utdanning over fem og en halv måned. Den fokuserte mest på praktiske militærøvelser, men også på ideologisk og administrativ trening. Åge Holst fra Løten som hadde vært medlem av NS Kamporganisasjon siden 1940 og som hadde vært frontkjemper i Germanske SS Norge, ble leder for utdanninga i mars 1945.

HAE var operativ helt fram til frigjøringa. De siste som fikk opplæring der ble dimittert fra utdanningsleiren den 7. mai 1945, dagen før den tyske kapitulasjonen. Helt mot slutten av krigen kom en av de mest dramatiske hendelsene HAE var involvert i. Den 26. april 1945 deltok de i en razzia, som utløste Haglebuslaget. To fra HAE, Hans Kristian Sørensen Keiser og Ole Christian Mehren falt. De andre falne var sju fra Milorg og sju eller ni på tysk side.

Eirik Veum har i Nådeløse nordmenn : Hirden lista opp 235 medlemmer av HAE og bedriftsvernet som var involvert i væpna aksjoner, vold, mishandling og drap.

Litteratur og kilder