Hirdens Bedriftsvern

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. apr. 2019 kl. 12:47 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hirdens Bedriftsvern (HBV) var en militarisert avdeling av Hirden til Nasjonal Samling. Bedriftsvernet ble oppretta våren 1944, i forbindelse med av Karl A. Marthinsen omorganiserte Hirden. I tillegg til bedriftsvernet ble det også oppretta en annen spesialavdeling, Hirdens Alarmenhet. Disse to var militære enheter, som skulle bistå politiet og tyskerne med forskjellige oppgaver. Rekruttering til bedriftsvernet skulle skje fortrinnsvis blant hirdmedlemmer som hadde gått gjennom grunntrening i våpenbruk, mens alarmenhetene skulle være klare for tyngre oppgaver og derfor særlig ble rekruttert blant frontkjempere.

Den første enheten fra HBV var ferdige med trening ved SS-leiren i Holmestrand 13. eller 14. april 1944. I løpet av sensommeren 1944 begynte avdelinger fra Hirdens Bedriftsvern å bli utplassert i flere byer. Den viktigste oppgaven var vakthold ved strategiske punkter, og som navnet tilsier særlig ved bedrifter som kunne bli utsatt for sabotasje. HBV skulle ha ansvar for alminnelig vakthold, mens alarmenhetene kunne bli kalt ut på kort varsel dersom det kom spesifikke trusler. Både bedriftvernet og alarmenhetene var bevæpna, og bilder fra treninga til HBV viser at de blant annet ble utstyrt med tyske maskingevær.

Hirdmennene i bedriftsvernet bar først vanlig hirduniform, men fikk etter kort tid grønne feltuniformer og den karakteristiske tyske stålhjelmen. De kunne på avstand lett forveksler med tyske sikkerhetspoliti eller Waffen-SS, men bar Hirdens merke, et solkors med to sverd, på armen og ørn med solkors som luemerke. Muligens hadde de tyske uniformer allerede i april 1944; da de den 15. april marsjerte gjennom Oslo mente flere tilskuere at det dreide seg om frontkjempere på vei til Tyskland.

Allerede i slutten av april 1944 ble det bestemt at man måtte rekruttere flere til HBV. Dermed ble det innført tvungen utskrivning blant Hirdens medlemmer. For å komme med måtte man ikke være medlem av NS; kravet var at man var mann mellom 18 og 45 år, ikke straffedømt og i god nok form. Enkelte av de som tidligere hadde forsøkt å verve seg som frontkjempere, men som var avvist på grunn av lav alder eller ikke klarte de fysiske kravene, meldte seg til HBV og kom inn der.

I starten ble befalet utdanna på Kongsvinger festning eller en av hirdførerskolene. Etter en tid ble det oppretta egen befalsutdanning for HBV på Dokka i Nordre Land. Der kom det noe senere også befalsutdanning for alarmenhetene. For vanlige medlemmer av HBV var det en rekruttperiode på to måneder, og si ti måneder i tjeneste. I tillegg til kost, losji og uniform fikk hirdmennene en grunnlønn på 4920 kroner i året, hvilket tilsvarer lønna til en konstabel i Ordenspolitiet. De som var gift og hadde barn fikk også tillegg, samt at det var en god forsikringsordning ved død eller invaliditet. HBV hadde vervekontorer i Bergen, Stavanger, Høyanger, Kristiansand, Tønsberg, Drammen, Skien og Oslo.

Mannskaper fra HBV deltok i flere arrestasjoner av motstandsfolk og razziaer. Eirik Veum har i boka Nådeløse nordmenn : Hirden funnet fram til 235 medlemmer av HBV og alarmenheten som var involvert i væpna aksjoner, vold, mishandling og drap.

Litteratur og kilder