Historisk vandrerute Jotunheimen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(div tekstopprydding og lenker)
Linje 1: Linje 1:
== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
<br />
<br />
''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br />
''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br />
Linje 5: Linje 4:
''å friska meg på fly og bratte bryn<br />''
''å friska meg på fly og bratte bryn<br />''
''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br />
''og sjå ikring meg alle store syn.<br />''<br />
Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotuneheimen sitt navn - sitt legendariske dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som du i dag kan følge på din vandring i fotsporene til Jotunheimens historiske pionérer. Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går du på hver eneste etappe bokstavelig talt i fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter du på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.


Historisk vandrerute Jotuneheimen går gjennom de tre fjellkommunene Vågå, Lom og Vang som alle ligger i Oppland fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt legendariske dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man  fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.
 
== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
Historisk vandrerute Jotuneheimen går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang]] som alle ligger i [[Oppland]] fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid.


== Historie ==  
== Historie ==  
Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Den Norske Turistforening og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.  
Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Turistforeningen og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.  


I fjellturismens første år var de to innsjøene Gjende og Bygdin sentrale innfallsporten til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av
I fjellturismens første år var de to innsjøene Gjende og Bygdin sentrale innfallsporten til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til
stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til
fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.  
fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.  


I anledning av DNTs 150 års jubileum, etableres Historisk vandrerute Jotunheimen som en av Norges aller flotteste og mest innholdsrike historiske vandringer - krydret med historiene om pionérene innen norsk friluftsliv og fjellturisme - i det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg. God tur!
I anledning av DNTs 150 års jubileum, etableres Historisk vandrerute Jotunheimen som en av Norges aller flotteste og mest innholdsrike historiske vandringer - krydret med historiene om pionérene innen norsk friluftsliv og fjellturisme - i det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].  


== Beskrivelse av turen ==
== Beskrivelse av turen ==
<br />
<br />
Historisk vandrerute Jotunheimen er en krevende tur å gå. Høydeforskjellene på tre av etappene er store, og både Bukkelægeret og stigningen fra Gjende opp i Svartdalen bratte. Til gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik at du kun bærer dagstursekk på ryggen underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt med både adkomst og exit til fjellstuene underveis på turen. <br />
Historisk vandrerute Jotunheimen er en krevende tur å gå. Høydeforskjellene på tre av etappene er store, og både Bukkelægeret og stigningen fra Gjende opp i Svartdalen bratte. Til gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik at du man kun bærer dagstursekk på ryggen underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt med både adkomst og exit til fjellstuene underveis på turen. <br />


Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.  
Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen. Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter mange timers vandring.  


Fra Memurubu går det bratt opp - til du raskt er oppe på fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Ta med deg fiskestanga og napp med deg middagen underveis! Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her kan du fortsatt se kyr på saftig fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.  
Fra Memurubu går ruta bratt opp til fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre kjente fjellrygg nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår man bokstavelig talt inn i hjertet av nasjonalromantikken. Her er det fortsatt kyr på fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.  


Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!
Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - [[Tvindehougen]] ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper.


Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner - og vertinne Solbjørg sin entusiastiske velkomst og fantastiske bevertning er prikken over stien på en svært innholdsrik sti.  
Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer man inn i et området med mange kulturminner. Vertinne Solbjørg på Fondsbu er kjent for fjellvandrere for sin entusiastiske velkomst og gode bevertning.


== Kulturminner og severdigheter ==  
== Kulturminner og severdigheter ==  
Linje 35: Linje 35:
- Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.
- Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.


'''Historisk vandrerute Jotunheimen er spekket med kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.  
'''Historisk vandrerute Jotunheimen er en rute som lar turgåere oppleve et rikt utvalg kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.
'''<br />
'''<br />


Før avmarsj fra '''Gjendesheim''' anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren '''Jo Gjende''' holdt hus. Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - finner du flere spennende historiske klenodier utstilt i hytta. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finner du både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig.
[[Gjendesheim]] er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på [[Gjendebodene]] på den andre siden av '''Gjendeosen''': en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren [[Jo Gjende]] holdt hus.


'''Besseggen''' er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av '''Henrik Ibsen''', som la skildringen av '''Peer Gynt''' sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektkulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende.  
'''Besseggen''' er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av '''Henrik Ibsen''', som la skildringen av '''Peer Gynt''' sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektakulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende.  


Vel framme ved '''Memurubu''' er legendariske "'''Tre i Norge ved to av dem'''" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde står faktisk fortsatt. Dette er et kulturminne og må derfor ikke røres. Selve Memurubu var faktisk den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.
Vel framme ved [[Memurubu]] er det lett å kjenne igjen historiene om de tre Britiske Norgesturistene fra den legendariske boken '''Tre i Norge ved to av dem''': Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte "alle paiers mor" av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde er fortsatt bevart som et kulturminne. Selve Memurubu var den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.


'''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu - viser til at dette var et område knyttet til jakt på villrein.  
Neste etappe går over '''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.  


Vel framme på '''Gjendebu''' trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her er fjellgraset så saftig at det har vært setere her inne lenge før den første fjellturisten trådde inn på tunet. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' sine viser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem '''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.
Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i hjertet av den norske nasjonalromantikken. Innerst i dalen her er det saftig beite, og det har vært seterdrift i området lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' sine viser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem '''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.


Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av '''Johannes Heftye''' med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønste­nes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  
Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av '''Johannes Heftye''' med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønste­nes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  
Linje 66: Linje 66:
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID!! Koordinater
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID!! Koordinater
|-
|-
| Sunndalen gård|| Det nedlagte gårdsbruket har vært rammet av mange snøskred|| {{kulturminne tabell 2|1004578|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Gammelt-gaardstun}}||  
| kommer|| kommer|| {{kulturminne tabell 2|1004578|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Gammelt-gaardstun}}||  
|-
|-
| Pine-Guri steinen || [http://digitaltfortalt.no/things/pineguri-steinen/H-DF/DF.7378?state_id=&query=historiske-vandreruter&js=1&search_context=1&count=3&pos=1 Les historien om Pineguri-steinen på Digitalt fortalt] || {{kulturminne tabell 2|1004570|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Pineguri-steinen}}||  
| kommer || [http://digitaltfortalt.no/things/pineguri-steinen/H-DF/DF.7378?state_id=&query=historiske-vandreruter&js=1&search_context=1&count=3&pos=1 kommer] || {{kulturminne tabell 2|1004570|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Pineguri-steinen}}||  
|-
|-
| Sunndalssæter|| På Sunndalssætra står en gammel turisthytte|| {{kulturminne tabell 2|1004567|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Sunndalssaetra}}||  
| Sunndalssæter|| På Sunndalssætra står en gammel turisthytte|| {{kulturminne tabell 2|1004567|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Sunndalssaetra}}||  

Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 13:32


Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,
å friska meg på fly og bratte bryn
og sjå ikring meg alle store syn.

Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt legendariske dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.

Historisk vandrerute Jotunheimen

Historisk vandrerute Jotuneheimen går gjennom de tre fjellkommunene Vågå, Lom og Vang som alle ligger i Oppland fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningi samarbeid.

Historie

Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Turistforeningen og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.

I fjellturismens første år var de to innsjøene Gjende og Bygdin sentrale innfallsporten til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.

I anledning av DNTs 150 års jubileum, etableres Historisk vandrerute Jotunheimen som en av Norges aller flotteste og mest innholdsrike historiske vandringer - krydret med historiene om pionérene innen norsk friluftsliv og fjellturisme - i det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg.

Beskrivelse av turen


Historisk vandrerute Jotunheimen er en krevende tur å gå. Høydeforskjellene på tre av etappene er store, og både Bukkelægeret og stigningen fra Gjende opp i Svartdalen bratte. Til gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik at du man kun bærer dagstursekk på ryggen underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt med både adkomst og exit til fjellstuene underveis på turen.

Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen. Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter mange timers vandring.

Fra Memurubu går ruta bratt opp til fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre kjente fjellrygg nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår man bokstavelig talt inn i hjertet av nasjonalromantikken. Her er det fortsatt kyr på fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.

Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper.

Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer man inn i et området med mange kulturminner. Vertinne Solbjørg på Fondsbu er kjent for fjellvandrere for sin entusiastiske velkomst og gode bevertning.

Kulturminner og severdigheter


"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe"
- Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.

Historisk vandrerute Jotunheimen er en rute som lar turgåere oppleve et rikt utvalg kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.

Gjendesheim er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på Gjendebodene på den andre siden av Gjendeosen: en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren Jo Gjende holdt hus.

Besseggen er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av Henrik Ibsen, som la skildringen av Peer Gynt sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektakulære Knutshø på motsatt side av Gjende.

Vel framme ved Memurubu er det lett å kjenne igjen historiene om de tre Britiske Norgesturistene fra den legendariske boken Tre i Norge ved to av dem: Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte "alle paiers mor" av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde er fortsatt bevart som et kulturminne. Selve Memurubu var den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.

Neste etappe går over Bukkelægeret - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.

Vel framme på Gjendebu trår man inn i hjertet av den norske nasjonalromantikken. Innerst i dalen her er det saftig beite, og det har vært seterdrift i området lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien sine viser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem Gjendines Bådnlåt. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.

Fra Gjendebu går stien gjennom Svartdalen med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske Knutsholstind (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønste­nes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".

Torfinnsbu ligger eventyrlig til ved Bygdins bredder - og deler av hytta er faktisk delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer - og fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt.

Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og noe yngre Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner - inkludert store fangstsystemer med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "Postruta" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.

Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNTs og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til Aasmund Olavsson Vinje - som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes "Pantebrev" lyder det:

"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"

Vinjes bu står ved Fondsbu og Eidsbugarden den dag i dag - og det samme gjør ei steinbyste av Jotunheimens navnefar - for at Vinje skulle få sitt ønske oppfylt:

"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."

Under ser du en liste over noen av de mest spennende kulturminnene langs turen (fra Gjendesheim til Fondsbu):

Kulturminne Beskrivelse Kulturminnesøk-ID Koordinater
kommer kommer 1004578
kommer kommer 1004570
Sunndalssæter På Sunndalssætra står en gammel turisthytte 1004567
Steintrappene i Kamperhamrane 3000 oppmurte trappetrinn 1004560
Store-Rasmus Én av flere store varder langs ruta 1004558
Buestilling Sannsynligvis rester av buestilling fra Reinsdyrjakt 1004575
Kvitingsbua Gammel gjeterbu 1004554
Setertufter ved Rauddalsvatn Det er mange gamle tufter fra enkle hytter i Rauddalen 135726

Les mer [eksterne lenker]

   Gjendesheim til Memurubu over Besseggen
Memurubu til Gjendebu over Bukkelægeret
Gjendebu til Torfinnsbu gjennom Svartdalen
Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget

Referanser

Kilder