Historisk vandrerute Jotunheimen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. mar. 2018 kl. 12:44 av SigurdDNT (samtale | bidrag) (Ny side: == Historisk vandrerute Jotunheimen == <br /> ''Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,<br /> ''og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,<br />'' ''å friska meg på fly og bratte bryn...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Historisk vandrerute Jotunheimen


Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,
å friska meg på fly og bratte bryn
og sjå ikring meg alle store syn.

Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotuneheimen sitt navn - sitt legendariske dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som du i dag kan følge på din vandring i fotsporene til Jotunheimens historiske pionérer. Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går du på hver eneste etappe bokstavelig talt i fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter du på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.

Historisk vandrerute Jotuneheimen går gjennom de tre fjellkommunene Vågå, Lom og Vang som alle ligger i Oppland fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Historie

Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Den Norske Turistforening og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.

I fjellturismens første år var de to innsjøene Gjende og Bygdin sentrale innfallsporten til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.

I anledning av DNTs 150 års jubileum, etableres Historisk vandrerute Jotunheimen som en av Norges aller flotteste og mest innholdsrike historiske vandringer - krydret med historiene om pionérene innen norsk friluftsliv og fjellturisme - i det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg. God tur!

Beskrivelse av turen


Historisk vandrerute Jotunheimen er en krevende tur å gå. Høydeforskjellene på tre av etappene er store, og både Bukkelægeret og stigningen fra Gjende opp i Svartdalen bratte. Til gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik at du kun bærer dagstursekk på ryggen underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt med både adkomst og exit til fjellstuene underveis på turen.

Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.

Fra Memurubu går det bratt opp - til du raskt er oppe på fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Ta med deg fiskestanga og napp med deg middagen underveis! Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her kan du fortsatt se kyr på saftig fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.

Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!

Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner - og vertinne Solbjørg sin entusiastiske velkomst og fantastiske bevertning er prikken over stien på en svært innholdsrik sti.

Kulturminner og severdigheter


"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe"
- Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.

Historisk vandrerute Jotunheimen er spekket med kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.

Før avmarsj fra Gjendesheim anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren Jo Gjende holdt hus. Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - finner du flere spennende historiske klenodier utstilt i hytta. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finner du både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig.

Besseggen er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av Henrik Ibsen, som la skildringen av Peer Gynt sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektkulære Knutshø på motsatt side av Gjende.

Vel framme ved Memurubu er legendariske "Tre i Norge ved to av dem" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde står faktisk fortsatt. Dette er et kulturminne og må derfor ikke røres. Selve Memurubu var faktisk den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.

Bukkelægeret - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu - viser til at dette var et område knyttet til jakt på villrein.

Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her er fjellgraset så saftig at det har vært setere her inne lenge før den første fjellturisten trådde inn på tunet. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien sine viser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem Gjendines Bådnlåt. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.

Fra Gjendebu går stien gjennom Svartdalen med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske Knutsholstind (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av Slingsbys ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønste­nes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".

Torfinnsbu ligger eventyrlig til ved Bygdins bredder - og deler av hytta er faktisk delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer - og fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt.

Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og noe yngre Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner - inkludert store fangstsystemer med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "Postruta" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.

Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNTs og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til Aasmund Olavsson Vinje - som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes "Pantebrev" lyder det:

"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"

Vinjes bu står ved Fondsbu og Eidsbugarden den dag i dag - og det samme gjør ei steinbyste av Jotunheimens navnefar - for at Vinje skulle få sitt ønske oppfylt:

"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."


Les mer [eksterne lenker]

   Gjendesheim til Memurubu over Besseggen
Memurubu til Gjendebu over Bukkelægeret
Gjendebu til Torfinnsbu gjennom Svartdalen
Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget

Referanser

Kilder