Hjelp:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
mal
m (overskrifter)
(mal)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Denne [[Metode:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen|disposisjonen til en gardshistorie fra gard til tettsted]] ble opprinnelig skrevet av [[Rolf Fladby]] i artikkelen "Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet", trykt i artikkelsamlingen "Lokalhistorie. Fra gard til tettsted", ved Rolf Fladby og Steinar Imsen. Her er den hentet fra [[Norsk lokalhistorisk institutt]]s hjelperåder nummer 5, 1997.
Denne [[Hjelp:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen|disposisjonen til en gardshistorie fra gard til tettsted]] ble opprinnelig skrevet av [[Rolf Fladby]] i artikkelen "Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet", trykt i artikkelsamlingen "Lokalhistorie. Fra gard til tettsted", ved Rolf Fladby og Steinar Imsen. Her er den hentet fra [[Norsk lokalhistorisk institutt]]s hjelperåder nummer 5, 1997.


Se gjerne forbehold til bruken av disposisjonen og gode råd på veien i [[Metode:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria|'''Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria''']].
Se gjerne forbehold til bruken av disposisjonen og gode råd på veien i [[Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria|'''Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria''']].


== Disposisjon ==
== Disposisjon ==
Linje 33: Linje 33:
Vi har i det foregående lagt vekt på at en behandling av de små enhetene i bygder under urbanisering, skal ta hensyn til den potensielle interessen hos dem som hører hjemme på stedet. Men det hindrer ikke at et arbeid lagt opp etter de linjer som er skissert ovenfor, vil få betydning langt ut over disse kretsene. I undervisningen vil et slikt arbeid kunne tas i bruk umiddelbart. Med den utførlige registrering av historiske minner som kreves, vil man få grunnlag for et planmessig vernearbeid. Kommuneadministrasjon og politikere vil få økt innsikt i virkningene av den regulerende virksomhet som stadig foregår, og større forståelse for hvordan minisamfunnet fungerer. I arbeidet med lokalhistoriens generelle del, bygdehisorien eller eventuelt byhistorien vil man kunne dra nytte av disse detaljgranskinger av den aller nyeste tids lokalhistorie. Dermed skulle forholdene bli lagt til rette for arbeidet med den nyeste tids lokalhistorie med de utallige fristende forskningsoppgaver som venter her.
Vi har i det foregående lagt vekt på at en behandling av de små enhetene i bygder under urbanisering, skal ta hensyn til den potensielle interessen hos dem som hører hjemme på stedet. Men det hindrer ikke at et arbeid lagt opp etter de linjer som er skissert ovenfor, vil få betydning langt ut over disse kretsene. I undervisningen vil et slikt arbeid kunne tas i bruk umiddelbart. Med den utførlige registrering av historiske minner som kreves, vil man få grunnlag for et planmessig vernearbeid. Kommuneadministrasjon og politikere vil få økt innsikt i virkningene av den regulerende virksomhet som stadig foregår, og større forståelse for hvordan minisamfunnet fungerer. I arbeidet med lokalhistoriens generelle del, bygdehisorien eller eventuelt byhistorien vil man kunne dra nytte av disse detaljgranskinger av den aller nyeste tids lokalhistorie. Dermed skulle forholdene bli lagt til rette for arbeidet med den nyeste tids lokalhistorie med de utallige fristende forskningsoppgaver som venter her.


[[Kategori:Metode]]
== Litteratur ==
*Rolf Fladby og Steinar Imsen: "Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet", i: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070504056 Lokalhistorie. Fra gard til tettsted]''
 
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Sjangerteori]]
[[Kategori:Spørrelister]]
{{Tankesmia}}
30 173

redigeringer

Navigasjonsmeny