Hjelp:Kilder – hvorfor?: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (korr)
(korr.)
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{brukermanual}}
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]].
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kilder - hvordan?|Kildekritikk]].


{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''[[Hjelp:Kilder - hvordan?|kildehenvisninger]]''' (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne lenker»).
{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''[[Hjelp:Kilder - hvordan?|kildehenvisninger]]''' (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne ressurser»).


I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «Referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «Referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
Linje 48: Linje 47:


Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
==Hvordan sitere kilder==
Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for referanser. Det ene er et ''fotnotesystem'' som bruker spesielle ref-tagger, det andre er ''litteraturlister'' som settes i en egen seksjon og det tredje er ''eksterne lenker'' som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.
===Maler===
Det finnes fire maler som formatterer kildehenvisninger på en pen måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner.
* [[:Mal:Kilde artikkel]] brukes for å henvise til artikler i tidsskrifter eller bøker.
* [[:Mal:Kilde bok]] brukes for å henvise til bøker.
* [[:Mal:Kilde avhandling]] brukes for å henvise til akademiske avhandlinger, f.eks. hovedfag/masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.
* [[:Mal:Kilde www]] brukes for å henvise til kilder som kun finnes eller er funnet online, f.eks. avisartikler etc.
Disse malene ser slik ut i bruk:
<div class="toccolours">
*{{ Kilde artikkel
| forfatter=Blanchard, Ray og Bogaert, Anthony F.
| utgivelsesår=2003
| tittel=Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples
| publikasjon=American Journal of Human Biology
| bind=16
| nummer=2
| side=151-157
| url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT
| issn=1042-0533
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Blum, Deborah
| utgivelsesår=1997
| tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women
| utgivelsessted=New York
| forlag=Viking
| side=132-133
| isbn=0-670-86888-4
}}
*{{Kilde avhandling
|forfatter=Röndahl, Gerd
|type=Doktoravhandling
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|skole=Uppsala Universitet
|utgivelsesdato=2005
}}
*{{Kilde www
|forfatter=Wicks, Maggie
|utgivelsesdato=22. april 2004
|tittel=Gay penguins devoted to each other
|url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071
|besøksdato=7. mai 2006
}}
</div>
Malene kan enten brukes innenfor <tt><nowiki><ref></nowiki></tt>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».
===Maler for enkeltverk===
Det er laget maler for referanser til enkelte verk som brukes i mange artikler. Dette gjør det lettere å legge inn en referanse, og det er mulig å enkelt endre angivelsen alle steder hvor den er brukt. En endring kan f.eks. være aktuell dersom man finner ISBN, ønsker å legge lenke til artikkel om forfatteren eller lenke til digitalisert versjon av verket.
Malene skal fortrinnsvis ha navn på formen Mal:Forfatternavn år eller standardforkortelse der dette finnes.
Slike maler ligger i [[:Kategori:Kjeldemaler]].
===Fotnoter===
Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I {{SITENAME}} angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <tt><nowiki><ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref></nowiki></tt> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.
Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <nowiki><references /></nowiki> og plasseres vanligvis under en overskrift ''Referanser''.
Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <tt><nowiki><ref name="</nowiki>''unikt navn''<nowiki>"></nowiki>''teksten inni ref-taggen''<nowiki></ref></nowiki></tt> ved den første referansen til verket, og så bruke <tt><nowiki><ref name="</nowiki>''unikt navn''<nowiki>"/></nowiki></tt> ved de andre referansepunktene.
<div class="toccolours">
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur <ref> ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71. </ref>. Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre <ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>.
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Referanser</span>
<references />
</div>
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.
===Bruk fotnoter med omhu===
Fotnoter blir tradisjonelt brukt for å forklare noe som kan være viktig for forståelse av teksten, men som allikevel faller litt utenfor det man skriver om. I eldre historiebøker finner man ofte svært mange og lange fotnoter. Nyere verk har gjerne færre og kortere fotnoter, og bruker heller andre metoder for å forklare ting. På en wiki kan forklaringsbehovet ofte løses med en lenke til en annen artikkel. Det er ikke nødvendig å forklare leseren hva en [[lakune]] er, man kan i stedet lenke til forklaringen. Dette kutter drastisk ned i behovet for fotnoter. Husk at selv om fotnoter kan være praktiske for å lage flyt i artikkelen for den som skriver, kan de være forstyrrende for leseren som må hoppe opp og ned på siden.
===Trykt litteratur som kilde===
Seksjonen som gjerne omtales som ''Litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på {{SITENAME}} en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.
'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Hjelp:Stilmanual#Kursiv]].
'''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.''.
ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Vær oppmerksom på overgang til 13-sifret ISBN fra 2007 som nå forberedes.  Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. [http://www.nb.no/fag/for_utgjevarar_og_trykkeri/standardnummerering Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN].
<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Litteratur</span>
*'''Bok med én forfatter''': Vesaas, Olav: ''Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas''. Gyldendal, 1995
*'''Bok med redaktør(er)''', alt. 1: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
*'''Bok med redaktør(er)''', alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964
*'''Bok med bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Tarjei: ''Tarjei Vesaas om seg sjølv''. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985
*'''Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: ''Liv og dikt i lag : dikt og prosa''. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug , 2003
*'''Bok i serie''': Lønning, Kjell: ''Vesaas''. Aschehoug, 1979. Serien ''Norske forfattere i nærlys'', nr 9
*'''Artikkel i bok''', alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
*'''Artikkel i bok''', alt. 2: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) ''Nynorsk dramatikk i hundre år''. Samlaget, 1964
*'''Artikkel i tidsskrift''': Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: ''Syn og Segn''. Nr 7. 1970
*'''Bok som er gjenutgitt''': Vesaas, Halldis Moren: ''I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv''. Aschehoug, 1995. (''Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også ''Båten om dagen'', 1976)
</div>
===Lenker til nettsteder som kilde===
Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til {{SITENAME}}s artikkel om dette.
<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Eksterne lenker</span>
*[http://www.tidningen.aland.net/se/index.asp Tidningen.aland.net] [[Ålandstidningen]], Ålands største dagsavis (svensk)
*[http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=200 Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman ''Svart. Og Cirka hvitt'']
*[http://www.kritikerlaget.no/uploads/media/Til_Espen_Sobye.pdf Kritikerlaget.no] Espen Stuelands presentasjon av [[Espen Søbye]] som [[Kritikerprisen|Årets litteraturkritiker 2006]] (pdf)
</div>
Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker ''statiske lenker'' så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.
Litt avhengig av hvilken form en liker så  kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{tl|språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn ''norsk''.
Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. ''Vær påpasselig med at denne er objektiv!''
I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.
En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.


==Se også==
==Se også==
[[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]]
* [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]]


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 183: Linje 58:


[[Kategori:Hjelp|Kilder]]
[[Kategori:Hjelp|Kilder]]
[[Kategori:Metode]]

Nåværende revisjon fra 27. mai 2022 kl. 08:45

Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se Kildekritikk.

lokalhistoriewiki.no-artikler bør om mulig inneholde generelle kildehenvisninger (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne ressurser»).

I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «Referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.

Hvorfor sitere kilder

For å sikre at artiklenes innhold er i tråd med fakta

Ved å oppgi kilder kan enhver leser sjekke innholdet opp mot kildene. Husk at det at noen ber om kildeangivelse ikke er et angrep på deg som skribent, det er et ønske om å styrke artikkelen. Mange av leserne har ikke noe personlig forhold til deg, og artikkelens troverdighet er derfor avhengig av at de kan kontrollere innholdet.

Du kan også selv komme til å trekke noen konklusjoner i artiklene. Disse kan du ikke belegge med en kilde, men det er viktig at andre har anledning til å selv se på kildene. Da kan de trekke egne konklusjoner. Om det ender med en debatt er ikke det noe å fortvile over, meningsutvekslinger er viktige for å utvide vår kunnskap.

For å forbedre lokalhistoriewiki.nos troverdighet og autoritet

Dette punktet gjelder ikke bare det som står ovenfor, at alle skal kunne sjekke innholdet. Det er også et spørsmål om å skrive historie på en faglig forsvarlig måte, og det å oppgi kilder er en viktig del av det.

For å oppklare eventuelle uoverensstemmelser om innholdet

Ofte vil uenighet om innholdet la seg løse svært enkelt hvis man kan gå til kildene. Løsningen kan være den enkleste, at andre konkluderer med at det som står er rett. Den kan også være mer komplisert, at andre kommer med argumenter for å endre artikkelen. Uansett er kildene avgjørende. Uten kilder blir det fort en diskusjon som kommer inn på din troverdighet. Vi ønsker diskusjoner ført med respekt historikere imellom, og da er det viktig at alle sitter med samme kilder tilgjengelig.

For å kreditere en kilde for informasjonen

Kreditering er viktig i seg selv, fordi det er en del av en profesjonell tone mellom historikere. Hvis en historiker har brukt mye tid på å finne frem til opplysninger og har publisert disse, forventer hun eller han også å bli kreditert for dette.

Det å oppgi kilden beskytter også mot anklager om plagiat dersom slikt skulle komme, for da kan hvem som helst ved selvsyn kontrollere om kilde og artikkel er identiske eller om vår artikkel er et original verk.

Bruk referanser med omtanke

Ofte kan bruk av referanser, direkte henvisninger til et spesielt sted i en bok eller artikkel, bli mer til forvirring enn hjelp. Bruk referanser når du trenger å veilede noen rett til et spesielt sted i en større tekst. Når du derimot henter mange opplysninger fra en bok eller artikkel er det bedre å oppgi hele verket under «Litteratur».

Når siterer du kilder?

Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere.

Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i lokalhistoriewiki.no (se bruk av <ref> og <references/> under).

En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.

Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bør du alltid søke autoritative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.

Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn dem som har denne meningen og sitér dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.

Du kan selvsagt også finne referanser for stoff du ikke har skrevet selv, der du føler det er nødvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanseløs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).

Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker