Hogga sluser

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hogga sluse med vakthuset i sveitserstil med rik detaljering og taktekking i skifer, sannsynligvis fra 1909/1910.
Foto: Morten Nærbøe (2009).

Hogga sluser er det sjette og det siste og øverste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen som er en del av Telemarkskanalen. Sluseanlegget består av to to slusekamre med en samlet løftehøyde på 7 meter og en samlet slusetid på rundt 25 minutter.

Anlegget

Slusene går gjennom et lite fjellparti og slusekamrene er utført i hogd stein. Ved siden av Vrangfoss var Hogga et av de mest arbeidskrevende anleggene da kanalen ble bygget gjennom vanskelige grunnforhold hvor løsmasser fra istiden i åtte meters dybde måtte graves vekk for hånd av hhundrevis av aneggsarbeidere.

Sluseportene er manuelt betjent og utført i tre. Mens de andre slusene på Bandak-Norsjøkanalen blir betjenet sluseportene med jekkespett i spettespor (spett med stag til sluseportene hvor motholdet er en nedfelt skinne på slusekammerets murkrone), blir sluseportene ved Hogga betjenet med vinsjenokker (sveiv med overføring til et tannstag) slik at portene kan sveives opp. Disse vinsjenokkene kommer fra sluseporter i Norsjø-Skienkanalen sluseporter i Skien sluse og er fra omkring 1860, da denne kanalen åpnet i 1861.

Dammen

Dammen ved Hogga demmer opp de tre vannene mot vest: Flåvatn, Kviteseidvatnet og Bandak, et samlet vannmagasin på rundt 15 millioner kubikkmeter. Fra Hogga er det 62 km. videre til kanalens endepunkt Dalen, og oppdemmingen ved Hogga gjør at denne sterkningen er slusefri. Slik holder også tilbake det største vanntrykket av alle portene.

Bygninger

Ved Hogga finner man et komplett anlegg med slusevokterbolig, smie, uthus, lagerbygninger og vaktstue.

Slusemesterboligen er oppført for fire familier i sveitserstil fra 1890-årene. Det er i to etasjer og har delvis innredet loft og kjeller med bakerovn. Bygningen er oppført i laftet tømmer med utvendig stående panel, påført først i 1908/1909. Taket er tekket med plater. Bygningen har høye vindusåpninger med kryssposter, og rommene inne er lyse med god takhøyde.

Boliganlegget består også av låve med grisehus, hønsehus, smie og snekerverksted, samt vaskehus, men har ikke noe tradisjonelt bryggerhus. Den ustabile vannføringen kan ha ført til at vaskehuset lå ved elveløpet og bakerovn i kjelleren og at disse funksjonene ble av den grunn adskilt.

Låven har bryggerhus, grisehus og utedo, og hadde med hønsehuset sin funksjon da anlegget delvis ble drevet som småbruk og naturalhusholdning var en naturlig del av arbeidslivet. Den tømret del til dyrehold, for øvrig bygget med reisverk og utvendig stående panel, og tak tekket med enkeltkrum teglstein, og fundamenter med en enkel steinsetting i hogd granittstein.

Vaskehuset ligger ved elveløpet ved innseilingen til kanalen under sluseanlegget. Det har bryggerpanne og ble brukt til tøyvask for de opptil fire familiene som bodde i slusemesterboligen. Bygningen er en enkel, frittstående bygning i reisverkskonstruksjon med stående kledning og pulttak som er tekket med bølgeplater og bygningen har støpt fundament.

Anlegget har et vakthus for sluseansatte, kanalen har bare to slike, her og ved Vrangfoss. Det er usikkert når vakthuset Hogga er satt opp, men den tilsvarende bygningen på Vrangfoss ble oppsatt i periden 1909/10, etter 19 års drift. Vaktstuen er sentralt plassert i anlegget og anlagt slik at de gir godt utsyn over slusingen og trafikken. Den er en frittstående bygning i sveitserstil med rik detaljering og stående kledning. Takket er tekket med skifer og bygningen er fundamentert på steinsetting.

Kraftverk

Ved slusene ligger også Hogga kraftverk. Det ble satt i drift i 1987 og utnytter det 13 meter høye fallet ved Hogga. Stasjonen ligger i fjellet like ved inntaket i Flåvatnet. Derfra føres vannet i en to km lang utløpstunnel ned til Nomevatnet ved Lunde sentrum. Turbintypen er rørturbin med installert effekt 17 MW, og med en midlere årsproduksjon 85 GWh.

Kilder


Koordinater: 59.302778° N 9.043333° Ø