Hokksund: Forskjell mellom sideversjoner
(Prøver meg på et bilde av sorenskrivergården. Artikkelforfatter får bare ta det ut hvis det ikke passer der, eller flytte på det.) |
(→Historie: historie før 1700) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Når navnet Haugsund nevnes omkring år 1400, var det som et sted der en møttes for å gjøre opp kjøp og salg av et leidangsskip. Den nøyaktige beliggenheten framgår ikke av disse dokumentene, heller ikke om det var noen fast bosetning her. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det alt på denne tida kan ha bodd enkelte strandsittere her, som var knyttet til laskefisket i [[Hellefoss|Hellefossen]] og til tømmerfløtingen i [[Drammensvassdraget]], som begge var næringer som kan dokumenteres tilbake til [[høymiddelalderen]].<ref>Se blant annet «Eikers historie», bind 2, side 14-15 og 168-177.</ref> | |||
Biskop [[Jens Nilssøn]]s beskrivelse fra en visitasreise i [[1595]] bekrefter at det var en bebyggelse på nordsiden av elva der tettstedet skulle vokse fram, og han nevner også at det var et sundsted her med «Sundstue».<ref>«Fra bisp til konge», Eikerminne 1950, side 15-29.</ref> Da [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]] ble anlagt på 1620-tallet, krysset den [[Drammenselva]] ved dette sundstedet, som dermed befestet stilingen som et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av [[Buskerud]]. Også på sørsiden av sundet, på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]]s grunn, slo det seg ned enkelte «strandsittere», men hovedtyngden av bebyggelsen kom på nordsiden av sundet, på gårdene [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]] og [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Størstedelen av beboerne hadde status som [[Husmann|husmenn]] eller [[Strandsitter|strandsittere]] under disse gårdene, men en del var også selveiere. Disse brukene kom ikke med i de eldste [[Matrikkel|jordmatriklene]], og seinere ble de skilt ut med eget gårdsnummer 102 som [[Hokksund matrikkelgård (Øvre Eiker)|Haugsund]]. | |||
== Forretninger i Hokksund == | == Forretninger i Hokksund == | ||
Sideversjonen fra 6. jan. 2013 kl. 22:23
Hokksund er en by i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke, og er kommunesenter i kommunen. Fram til 1920 ble navnet skrevet «Haugsund»,men dette ble endret for å unngå sammenblanding med Haugesund og fordi Hokksund lå nærmere den lokale uttalen av navnet. Stedsnavnet Haugsund er kjent siden 1300-tallet og kommer utvilsomt fra Haug kirke, som ligger rett sør for tettstedet. Den eldste bebyggelsen vokste trolig fram dels i tilknytning til det rike laksefisket ved Hellefoss og dels på grunn av tømmerfløtingen på Drammenselva, men framfor alt på grunn av sundstedet, som gjorde stedet til et knutepunkt for samferdselen i distriktet og mellom byene Drammen og Kongsberg. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble Hokksund også fast tilholdssted for et militært kompani og for viktige sivile embedsmenn, som lensmann og sorenskriver. Det opprinnelige Haugsund lå på nordsiden av Drammenselva, men med bruforbindelse over elva fra 1850 og jernbaneforbindelse fra 1866 kom etter hvert hovedtyngden av tettstedet til å bli liggende på sørsiden. Hokksund fikk bystatus i 2002.
Mal:Thumb høyre Stedsnavnet «Haugsund» eller «Haughs sund» nevnes første gang i skriftlige kilder i 1394 og 1400.[1] Seinere skrivemåter er blant annet «Hougsund», «Hochsund», «Hoxssund» og «Høgssund», som til en viss grad gjenspeiler den lokale muntlige formen, som var «Høkksunn». Først utover på 1800-tallet festet skriveformen «Hougsund» seg, som med den nye rettskrivningen ble til «Haugsund».
Foranledningen til navnebyttet i 1920 var at en last med viktige maskindeler som skulle til bedriften Holmen-Hellefos ved en misforståelse ble sendt til Haugesund, slik at en gikk glipp av flere dagers produksjon. Bedriftsledelsen henvendte seg da til både departementet og kommunestyret, og etter en lang debatt - der blant annet «Ekerby» og «Ekerhaug» var foreslått, ble den nye navneformen «Hokksund» fra og med 1/2-1920.[2]
Historie
Når navnet Haugsund nevnes omkring år 1400, var det som et sted der en møttes for å gjøre opp kjøp og salg av et leidangsskip. Den nøyaktige beliggenheten framgår ikke av disse dokumentene, heller ikke om det var noen fast bosetning her. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det alt på denne tida kan ha bodd enkelte strandsittere her, som var knyttet til laskefisket i Hellefossen og til tømmerfløtingen i Drammensvassdraget, som begge var næringer som kan dokumenteres tilbake til høymiddelalderen.[3]
Biskop Jens Nilssøns beskrivelse fra en visitasreise i 1595 bekrefter at det var en bebyggelse på nordsiden av elva der tettstedet skulle vokse fram, og han nevner også at det var et sundsted her med «Sundstue».[4] Da Kongeveien mellom Kongsberg og Bragernes ble anlagt på 1620-tallet, krysset den Drammenselva ved dette sundstedet, som dermed befestet stilingen som et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av Buskerud. Også på sørsiden av sundet, på Haug prestegårds grunn, slo det seg ned enkelte «strandsittere», men hovedtyngden av bebyggelsen kom på nordsiden av sundet, på gårdene Hobbelstad og Lerberg. Størstedelen av beboerne hadde status som husmenn eller strandsittere under disse gårdene, men en del var også selveiere. Disse brukene kom ikke med i de eldste jordmatriklene, og seinere ble de skilt ut med eget gårdsnummer 102 som Haugsund.
Forretninger i Hokksund
- Bye & Nilssen, opererte på 1800-tallet.
- Hougsunds spare-og husholdningsforening, opererte på 1800-tallet.
- Vinsvold & Co, opererte på 1800-tallet.
Personer fra Hokksund
- Alfred Ihlen (1877-1961), fylkesmann i Oppland i perioden 1933-1947.
Fotnoter
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind 3, nr.519 og Diplomatarium Norvegicum, bind 2, nr.563
- ↑ Drammens Tidende & Buskeruds Blad - 25.03.1919, 24.01.1920, 30.01.1920, 31.01.1920, 02.02.1920 og 13.02.1920.
- ↑ Se blant annet «Eikers historie», bind 2, side 14-15 og 168-177.
- ↑ «Fra bisp til konge», Eikerminne 1950, side 15-29.
|
