Holo (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. mai 2020 kl. 05:43 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Holo
Holo bærum.png
Uthus ved Holo
Foto: Arne Berg/Norsk Folkemuseum (1973).
Rydda: Yngre jernalder
Sted: Vestmarka
Fylke: Viken
Kommune: Bærum
Gnr.: 58
Type: Matrikkelgård
Adresse: Holoveien
Postnummer: 1341 Slependen

Holo er en matrikkelgård med gårdsnummer 58 i Bærum. Dette var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder. Navnet kan komme av «hulning i terrenget».

Historie

På Holo er det funnet en spissnakket steinøks fra steinalderen.

Gården tilhørte lagstolen i Christiania til omkring 1750. Da ble den delt i Nordre Holo og Søndre Holo og kom på private hender. Holo gård hadde i 1686 flomkvern ved Holokulpen i Skustadelva. Holosaga skal på 1600- og 1700-tallet ha ligget ved Stokkerelva. Vestmarksetra var ingen seter, men en sportskafé som i 1930-årene ble bygd på et flott utsiktspunkt i Holo gårds skog. Asker Skolelærerseminarium (Asker Seminar), starten på lærerutdannelsen i Norge, startet i 1834 i lokaler på Holo gård og ble flyttet til Bjerke gård i 1839.

Nordre Holo

Gårdsnr. 58/1, hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 28 favner ved. I 1939 var Nordre Holo 900 dekar, hvorav 175 dekar var jordbruksareal og 680 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 2 kyr og 9 høns. Det ble dyrket 15 dekar hvete, 55 dekar havre, 6 dekar poteter, 0,5 dekar gulrot, 0,1 dekar purre, 0,1 dekar selleri, 0,1 dekar persille, 0,1 dekar agurk og 0,1 dekar rabarbra. I hagen var det 25 frukttrær.

Småbruk skilt ut fra Nordre Holo

Sørli (Nordre Storrmyra), bruksnr.58/6, var en gammel plass som ble skilt ut fra Nordre Holo i 1901.

Husmannsplasser under Nordre Holo

Under Nordre Holo lå husmannsplassene Kattåsen og Sagbakken (58/7) ved Gamle Gupuvei, det ene navnet tilsier at det har stått en sagbukk der. Også Sæterbråtan (58/3) var husmannsplass under Nordre Holo. Rundt 1880 ble plassen kjøpt av Øvre Ringi. Da ble husmannsstua på plassen Hornibråtan i Hornimarka flyttet til Sæterbråtan. Navnet kommer av at plassen lå ved seterveien til Vestmarka.

Søndre Holo

Bruksnr. 58/2, hadde i 1826 60 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 5 tønner poteter. Det året solgte bonden Hans Larsen 28 favner ved. I 1939 hadde bonden Sigurd Holo kjøpt til noen jorder, slik at totalarealet var 979 dekar. Av dette var 75 dekar jordbruksareal og 877 dekar barskog. Besetningen var 1 føll, 1 hest, 9 kyr og 22 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 0,5 dekar grønnfôr, 6,5 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 98 frukttrær og 41 bærbusker. Søndre Holo hadde 10 utleiehytter i Vestmarka.

Småbruk utskilt fra Søndre Holo

Nordli (Søndre Storrmyra) g.nr. 58/4 er et småbruk som i 1899 ble fradelt Søndre Holo.

Husmannsplass

Løkka (58/4) var husmannsplass under Søndre Holo.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Holo (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.88855224958211° N 10.451923407934558° Ø