Holstein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny overskrift)
(25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grensestein Holstein.jpg|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydeleg utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under sjuårskrigen (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grensestein Holstein.jpg|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under sjuårskrigen (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864.


I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa:
== Grensevakthaldet ==
{{thumb høyre|KrigsoppsetningsplanHolstein.jpg|Krigsoppsetningsplan for den dansk-norske armé i Holstein, ca. 1760.}}
<onlyinclude>I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa:
* 4 eskadronar dragonar
* 4 eskadronar dragonar
* begge dei gevorbne (verva) infanteriregimenta som hæren hadde
* begge dei gevorbne (verva) infanteriregimenta som hæren hadde
* ein linjebataljon (halvparten) av det første og andre [[Akershusiske regiment|Akershusiske]] og første og andre [[Oppland Regiment|Oplandske nasjonale infanteriregiment]].
* ein linjebataljon (halvparten) av det første og andre [[Akershusiske regiment|Akershusiske]] og første og andre [[Oppland Regiment|Oplandske nasjonale infanteriregiment]].


Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt 7332 mann av dei norske avdelingane på plass. Etter kvart var òg styrkar frå andre avdelingar utkommanderte, m.a. også matrosar til flåten.</onlyinclude>
Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt 7&nbsp;332 mann av dei norske avdelingane på plass. Etter kvart var òg styrkar frå andre avdelingar utkommanderte, m.a. også matrosar til flåten.</onlyinclude>


Det var ikkje berre soldatar som vart sendt. Kvart dragonkompani fekk ordre om å ta med ''konene'' til tre og kvart infanterikompani fire av soldatane. Desse skulle hjelpe til med matlaging, reparasjon og vask av kleda til soldatane og stell under sjukdom.
Det var ikkje berre soldatar som vart sendt. Kvart dragonkompani fekk ordre om å ta med ''konene'' til tre og kvart infanterikompani fire av soldatane. Desse skulle hjelpe til med matlaging, reparasjon og vask av kleda til soldatane og stell under sjukdom.


Det kom ikkje til ordinære krigshandlingar under den perioden dei betydelege norske troppestyrkane stod i Holstein, men sjukdom tok livet av mange norske soldatar. Av dei totalt ca 12.000 utkommanderte frå norske hæravdelingar er det rekna ut at ca 3000 døydde der nede, altså 25 %.<ref>Kierland 1961.</ref>
Det kom ikkje til ordinære krigshandlingar under den perioden dei betydelege norske troppestyrkane stod i Holstein, men sjukdom tok livet av mange norske soldatar. Av dei totalt ca 12&nbsp;000 utkommanderte frå norske hæravdelingar er det rekna ut at ca 3&nbsp;000 døydde der nede, altså 25 %.<ref>Kiærland 1961.</ref>


== Verknader ==
== Verknader ==
Vaktoppdraget i Holstein vart formelt avslutta hausten 1762, men dei siste avdelingane var ikkje heime i Noreg att før ut på våren 1763. I mange bygder er det nedskrive minne om desse «Holstein-karane», m.a. i [[Trysil]], [[Hallingdal]] og [[Gudbrandsdalen]]. [[Ivar Kleiven]] nemner desse karane i bygdebøkene han skreiv om [[Vågå]], Østre og Vestre [[Gausdal]] og [[Lesja]]. Han peiker på at fleire av dei hadde nyttig fagkunnskap med seg heim att, m.a. om korleis dei kunne lage klokker. Frik Hougen legg vekt på at Holstein-mennene stimulerte leseinteressa, da dei kom med «itte saa reint få bøk».<ref>Hougen 1935, s. 297.</ref> Somme stader, til dømes i [[Tresfjord]] i [[Romsdalen]]<ref>Skeidsvoll 1959.</ref> og [[Aurskog]] og [[Blaker]] på [[Romerike]],<ref>Heyerdahl, side 16.</ref> heiter det i den lokale tradisjonen at dei fyrste potetene i bygda kom med Holstein-karane.


Vaktoppdraget i Holstein vart formelt avslutta hausten 1762, men dei siste avdelingane var ikkje heime i Noreg att før ut på våren 1763. I mange bygder er det nedskrive minne om desse «Holstein-karane», m.a. i [[Trysil]], [[Hallingdal]] og [[Gudbrandsdalen]]. [[Ivar Kleiven]] nemner desse karane i bygdebøkene han skreiv om [[Vågå]], Østre og Vestre [[Gausdal]] og [[Lesja]]. Han peiker på at fleire av dei hadde nyttig fagkunnskap med seg heim att, m.a. om korleis dei kunne lage klokker. Somme stader, t.d. i [[Tresfjord]] i [[Romsdalen]], heiter det i den lokale tradisjonen at dei fyrste potetene i bygda kom med Holstein-karane.<ref>Skeidsvoll 1959.</ref>
Utgiftene til utkommanderinga og opprustninga var grunngjevinga bak [[Leksikon:Ekstraskatten 1762|ekstraskatten 1762]]. Dette pålegget førde til omfattande skattenektaraksjonar og oppreister fleire stader i landet, særleg i [[Hordaland]] ([[Strilekrigen]]), i Romsdalen og på [[Nordmøre]].
 
Utgiftene til utkommanderinga og opprustninga var grunngjevinga bak [[Leksikon:Ekstraskatten 1762|ekstraskatten 1762]]. Dette pålegget førde til omfattande skattenektaraksjonar og oppreister fleire stader i landet, særleg i Hordaland ([[Strilekrigen]]), i [[Romsdal]] og på [[Nordmøre]].


== Holstein som stadnamn i Noreg ==
== Holstein som stadnamn i Noreg ==
 
{{thumb høyre|Holstein stasjon.jpg|Holstein stasjon på Sognsvannsbanen i Oslo (2006).}}Fleire stader på Austlandet vart det rydda småbruk og husmannsplassar som fekk namnet Holstein. Fleire av desse vart bygd opp på slutten av 1700-talet, altså stutt tid etter at vaktoppdraget i Holstein vart avslutta. Det er difor svært sannsynleg at namnegjevarane har vore inspirerte av hendingane i det dansk-tyske landskapet. Slike [[Oppkallingsnavn|oppkallingsnamn]] er ganske vanlege, men det er ikkje støtt det konkrete grunnlaget for namnegjevinga er like lett å sjå som i dømet Holstein. Namnegranskaren [[Margit Harsson]] meiner jamvel at somme Holstein-plassar kan ha vore rydda eller busette av Holstein-karar.<ref>Harsson 2001, s. 29, 194 og 264.</ref> Under er det ei liste over Holstein-stader i Aust-Noreg:
{{thumb høyre|Holstein stasjon.jpg|Holstein stasjon på Sognsvannsbanen i Oslo (2006).}}Fleire stader på Austlandet vart det rydda småbruk og husmannsplassar som fekk namnet Holstein. Fleire av desse vart bygd opp på slutten av 1700-talet, altså stutt tid etter at vaktoppdraget i Holstein vart avslutta. Det er difor svært sannsynleg at dei er oppattkalla etter hendingane i det dansk-tyske landskapet. Namnegranskaren Margit Harsson meiner jamvel at somme Holstein-plassar kan ha vore rydda eller busette av Holstein-karar.<ref>Harsson 2001, s. 29, 194 og 264.</ref>Under er det ei liste over Holstein-stader i Noreg:


*[[Holstein (Asker)]]
*[[Holstein (Asker)]]
Linje 26: Linje 26:
*[[Holstein (Fet)]]
*[[Holstein (Fet)]]
*[[Holstein (Marker)]], i tidligere Rødenes kommune.
*[[Holstein (Marker)]], i tidligere Rødenes kommune.
*[[Holstein (Oslo)]], husmannsplass som har gitt namn til [[Holstein stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]].
*[[Holstein under Bjølsen]], husmannsplass i Oslo.
*[[Holstein under Nordberg]], husmannsplass i Oslo som har gitt namn til [[Holstein stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]].
*[[Holstein (Røyken)]]
*[[Holstein (Røyken)]]
*[[Holstein (Skedsmo)]]
*[[Holstein (Skedsmo)]]
Linje 34: Linje 35:
*[[Holstein (under Alm i Østre Toten)]]
*[[Holstein (under Alm i Østre Toten)]]
*[[Holstein (under Fossen i Østre Toten)]]
*[[Holstein (under Fossen i Østre Toten)]]
== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==
* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>
*[[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].
* [[Irgens]], frå Itzehoe, kom til Noreg med brødrane [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] (1611–1675) og [[Johannes Irgens (d. 1659)|Johannes Irgens]] (død 1659).<ref>[http://snl.no/Irgens «Irgens» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
* [[Keilhau]], opphavleg frå [[Sachsen]], men kom til Noreg via Holstein med brødrane Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834) og Johan David Bertram Keilhau (1763–1807). Faren deira, Baltazar Keilhau, var sokneprest i Horst.<ref>[http://snl.no/Keilhau «Keilhau» i ''Store Norske Leksikon'']. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.</ref>
* [[Lange_(slekt)#Lange_fra_Holstein|Lange]], kom til Noreg med [[Christopher Andreas Lange]] (1744–1808), fødd på godset Deutsch-Lindau.
* [[Nissen]], etter [[Christian Heinrich Nissen]] (1802–1866), fødd i Wilster ved Itzehoe, død i [[Tromsø]].<ref>[http://snl.no/Nissen/slekt%20fra%20Holstein «Nissen – slekt fra Holstein» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
* [[Wedell]] eller [[Wedel]].<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3 Folketellinga 1865 (Digitalarkivet), søk på «Holstein», «Holsten» og «Holsteen»]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste*&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865, søk på ''Holste*'']
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=5 Folketellinga 1900 (Digitalarkivet), søk på «Holstein» og «Holsten»]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste*&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga 1900, søk på ''Holste*'']
*[[Harsson, Margit]]: ''Spydeberg'', bind 4 i serien [[Bustadnavn i Østfold]], 2001.
*[[Harsson, Margit]]: ''Spydeberg'', bind 4 i serien [[Bustadnavn i Østfold]], 2001.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Holstein «Holstein», artikkel på norsk Wikipedia]
*{{Urskogs Beskrivelse}}.
*{{WP-lenke|Holstein|nb}}
*Hougen, Frik: «Lesnad og lesehug i ei norsk fjellbygd i siste helvta av 1700-talet», i ''Syn og Segn 1935''.
*Kiærland, Lars: ''Utkommanderingen til Holsten 1758 - 1762 (63). Et blodig 200-årsminne - uten kamphandlinger''. Vedlegg til Norsk Militært Tidsskrift nr 12, 1961.
*Kiærland, Lars: ''Utkommanderingen til Holsten 1758 - 1762 (63). Et blodig 200-årsminne - uten kamphandlinger''. Vedlegg til Norsk Militært Tidsskrift nr 12, 1961.
*[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950, søk på «Holstein».]
*[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950, søk på «Holstein».]
*[http://tradisjoner.no/text132.html Skeidsvoll, Johanna: «Matstellet», utdrag frå Tresfjord bygdebok, 1959.]
*[http://tradisjoner.no/text132.html Skeidsvoll, Johanna: «Matstellet», utdrag frå Tresfjord bygdebok, 1959.]


[[Kategori:Holstein|  ]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
{{F2}}
[[Kategori:Hæren]]
{{nn}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 07:28

Mal:Thumb høyreHolstein er eit område i Nord-Tyskland, i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under sjuårskrigen (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og Slesvig til saman kallast ofte berre Hertugdøma. Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i Andre slesvigske krig i 1864.

Grensevakthaldet

Mal:Thumb høyre I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa:

Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt 7 332 mann av dei norske avdelingane på plass. Etter kvart var òg styrkar frå andre avdelingar utkommanderte, m.a. også matrosar til flåten.

Det var ikkje berre soldatar som vart sendt. Kvart dragonkompani fekk ordre om å ta med konene til tre og kvart infanterikompani fire av soldatane. Desse skulle hjelpe til med matlaging, reparasjon og vask av kleda til soldatane og stell under sjukdom.

Det kom ikkje til ordinære krigshandlingar under den perioden dei betydelege norske troppestyrkane stod i Holstein, men sjukdom tok livet av mange norske soldatar. Av dei totalt ca 12 000 utkommanderte frå norske hæravdelingar er det rekna ut at ca 3 000 døydde der nede, altså 25 %.[1]

Verknader

Vaktoppdraget i Holstein vart formelt avslutta hausten 1762, men dei siste avdelingane var ikkje heime i Noreg att før ut på våren 1763. I mange bygder er det nedskrive minne om desse «Holstein-karane», m.a. i Trysil, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Ivar Kleiven nemner desse karane i bygdebøkene han skreiv om Vågå, Østre og Vestre Gausdal og Lesja. Han peiker på at fleire av dei hadde nyttig fagkunnskap med seg heim att, m.a. om korleis dei kunne lage klokker. Frik Hougen legg vekt på at Holstein-mennene stimulerte leseinteressa, da dei kom med «itte saa reint få bøk».[2] Somme stader, til dømes i Tresfjord i Romsdalen[3] og Aurskog og BlakerRomerike,[4] heiter det i den lokale tradisjonen at dei fyrste potetene i bygda kom med Holstein-karane.

Utgiftene til utkommanderinga og opprustninga var grunngjevinga bak ekstraskatten 1762. Dette pålegget førde til omfattande skattenektaraksjonar og oppreister fleire stader i landet, særleg i Hordaland (Strilekrigen), i Romsdalen og på Nordmøre.

Holstein som stadnamn i Noreg

Mal:Thumb høyreFleire stader på Austlandet vart det rydda småbruk og husmannsplassar som fekk namnet Holstein. Fleire av desse vart bygd opp på slutten av 1700-talet, altså stutt tid etter at vaktoppdraget i Holstein vart avslutta. Det er difor svært sannsynleg at namnegjevarane har vore inspirerte av hendingane i det dansk-tyske landskapet. Slike oppkallingsnamn er ganske vanlege, men det er ikkje støtt det konkrete grunnlaget for namnegjevinga er like lett å sjå som i dømet Holstein. Namnegranskaren Margit Harsson meiner jamvel at somme Holstein-plassar kan ha vore rydda eller busette av Holstein-karar.[5] Under er det ei liste over Holstein-stader i Aust-Noreg:

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

Referansar

  1. Kiærland 1961.
  2. Hougen 1935, s. 297.
  3. Skeidsvoll 1959.
  4. Heyerdahl, side 16.
  5. Harsson 2001, s. 29, 194 og 264.
  6. «Butenschøn» i Store Norske Leksikon. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.
  7. «Irgens» i Store Norske Leksikon.
  8. «Keilhau» i Store Norske Leksikon. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.
  9. «Nissen – slekt fra Holstein» i Store Norske Leksikon.
  10. «Schweigaard» i Store Norske Leksikon.
  11. «Wedel – slekt» i Store Norske Leksikon.

Kjelder og litteratur