Homansbyen
Mal:Thumb høyre Homansbyen er et strøk i bydel Frogner i Oslo, langs Josefines gate og Oscars gate mellom Uranienborgveien og Pilestredet. Det har siden 1978 vært regulert til spesialområde bevaring, og ble etter det et populært boligstrøk. Mange av bygningene i området er fra andre halvdel av 1800-tallet.
Området har navn etter brødrene Jacob Homann (1816–1868) og Henrik Homan (1824–1900) – de skrev etternavnet på forskjellig måte, og Henriks skrivemåte ble valgt for området. Brødrene kjøpte i 1853 løkka Frihedssæde, med hovedbygning der Kristelig Gymnasium nå ligger. Også ekspedisjonssekretær Johan Collett og prokurator Lars Rasch var delaktige i kjøpet. Brødrene kjøpte også deler av løkka Frydendal. Det ble lagt en føring ved kjøpet av sistnevnte løkke om at bygninger som ble oppført der ikke måtte sperre utsikten fra Slottet.
Byggevirksomheten i området starta i 1858, med Georg Andreas Bull som arkitekt. Han tegna alle husene som ble oppført i første omgang. De ble solgt som ferdige hus med opparbeida hage. Bull ble i 1865 stadskonduktør. Nye arkitekter kom inn, men måtte forholde seg til Bulls plan for området, slik at det skulle bli et enhetlig område.
Blant de som var aktive i området var Paul Due, Stener Lenschow og Wilhelm von Hanno. Selv om villaene representerer en rekke forskjellige stilarter gir de allikevel et helhetlig inntrykk. Fra 1868 ble flere bygninger oppført av murmestre ut fra standardplaner. Arkitekt N.S.D. Eckhoff kom også inn i arbeidet, og ble nest etter Bull den som tegna flest bygninger i Homansbyen.
Den delen av Homansbyen som best bevarer det opprinnelige preget er Uranienborg terrasse. De enkelte husene hører ikke med til de mest arkitektonisk interessante i strøket, men det særprega miljøet er bedre bevart her, blant annet fordi det ikke er gjennomgangstrafikk.
Homansbyen holdt på å bli totalt forandra i 1960-åra, da det var en av kandidatene til utbygging av flere boliger i indre by. Man hadde allerede før krigen planlagt Per Sivles gate som gjennomfartsåre, og da ville riving av flere villaer vært nødvendig. Krigen satte en stopper for den planen, og etterhvert gikk man også bort fra tanken om boligbygging i Homansbyen. Etter at det ble regulert som spesialområde bevaring i 1978 blomstret strøket opp som boligstrøk. En del av villaene har også blitt ombygd til kontorer.
Galleri
Motiv fra Homansbyen, fra Nordiska taflor (1865).
Motiv fra Homansbyen, fra Nordiska taflor (1865).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 59.92353° N 10.72617° Ø