Horngården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Oppretter galleri pluss litt pirk)
(→‎Galleri: større bilder)
Linje 40: Linje 40:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:1107 Oslo. Horngården - no-nb digifoto 20151102 00111 bldsa PK11956.jpg|Horngården som ny.{{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1930-1934}}
Fil:1107 Oslo. Horngården - no-nb digifoto 20151102 00111 bldsa PK11956.jpg|Horngården som ny.{{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1930-1934}}
Fil:Horngården på Backers gravminne.jpg|Horngården slik den er framstilt i relieff på Backers gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Horngården på Backers gravminne.jpg|Horngården slik den er framstilt i relieff på Backers gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 08:11

Horngården
Horngården Egertorget Oslo 2012.jpg
Horngården
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Bygningsdata
Byggeår: 1930
Første eier: H. Horn & Co. og familien til 1990-tallet
Arkitekt: Lars Backer
Frithjof Stoud Platou
Formål: Næringsbygg
Adresse: Øvre Slottsgate 21/Karl Johans gate 18 b-c
Sted: Egertorget
By: Oslo
Kommune: Oslo kommune

Horngården er et åtte-etasjers høyt bygg på Egertorget i Oslo, med adresse til Øvre Slottsgate 21. Det ble oppført mellom 1929 og 1930 ved arkitektene Lars Backer og Frithjof Stoud Platou. Backer hadde tidligere også tegnet blant annet Ekebergrestauranten og Restaurant Skansen.

Bygningen

Gården ble oppført 1929-1930 for herreekviperingsforretning og skjorteskredderiet H. Horn & Co som hadde vært etablert på Egertorget siden 1881. I andre etasje lå Ritz konditori og tearoom, fra 1939 til 1969 Floris konditori. Blant leietakerne av kontorlokalene de første årene var det amerikanske filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer og Norsk Sprængstofindustri A/S. Butikklokalene ble overtatt av Dressmann på 1970-tallet, mens Horn flyttet til Vika og Majorstuen.

Bygningen er karakterisert av sitt rene funksjonalistiske design og er et av funksjonalismens prionerverk i Norge selv om det ble sterkt moderert i forhold til Backers opprinnelige prosjekt.

Opprinnelig var bygget planlagt med 12 fullverdige og en tilbaketrukket toppetasje, noe som skapte stor debatt og ble stoppet av Bygningsrådet da dette ville ha krevet dispensasjon i forhold til gjeldende byggeforskrift. Bygningren ble redusert til dagens 8 etasjer, men dimensjonert slik at det er mulighet for fremtidig utbygging til 13 etasjer. Lars Backer døde i 1930 og hans unge assistent Frithjof Platou stod for fullføringen av bygget. Bygningen var ved ferdigstillelsen meget moderne med hensyn til byggematerialer og byggeteknikk.

Bygget ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, hovedstruktur og etasjeinndeling, og trapperommet mot vest.

Bygningen mottok Sundts premie i 1930.

Galleri

Litteratur

  • Solbakken, Tove: Det nye Oslo i Kvadraturen. I Byminner nr.1-2012, s.28-43

Eksterne lenker