Hovelsrud (Nes på Hedmarken)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 24. apr. 2017 kl. 10:23 av Kallrustad (Samtale | bidrag) (flytter bilde)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)

Hovelsrud er en gard på HelgøyaNes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved Mjøsa og rett vest for nabogarden Hovinsholm. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til Mariakirkas omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under Hovinsholmgodset til Jens Bjelke. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant Jacob Hoel. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.[1] Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.[2] Navnet kommer av norrønt Hávarðsruð, av mannsnavnet Hávarðr (Håvard).

Tidlig historie

Etter navnet å dømme er det sannsynlig at Hovelsrud ble ryddet en gang på 1200- eller 1300-tallet, sannsynligvis av en mann som het Hávarðr. Ham finnes det imidlertid ikke noen sagn om.[3] I middelalderen og på 1500-tallet hadde Mariakirka i Oslo et omfattende prostigods, som også omfattet flertallet av gardene på Helgøya, og herunder hørte også Hovelsrud. I 1639 byttet Jens Bjelke til seg Hovelsrud og resten av Mariakirkas gods på Helgøya ved et stort makeskifte med krona.[4] Bjelke ble således eier av alle gardene på Helgøya, og la dem under sin adelige setegard Hovinsholm.

Brukeren på Hovelsrud i 1638 het Even Thorsen Hovelsrud (cirka 1602-1682/1684). Han var lensmann på Helgøya, hadde arrestlokale på garden, og ble nevnt i flere saker fra 1600-tallet. Blant disse var ei sak på tinget på Eidsvoll, der han forklarte seg om elleve øyinger som hadde setrer på Almeli i Feiring. I 1677 ble han stevnet av Jon Pedersen, forpakter på Hovinsholm, for noe korn som var blitt stjålet fra hovedgarden. Even var lensmann fram til 1678, da Tomas Eik tok over.[5]

Dattera Marte Evensdatter Hovelsrud ble gift med sersjant Erik Jonsen Särna, som var en av generalmajor Brockenhuus’ offiserer. Hvorvidt han faktisk kom fra bygda som nylig var blitt svensk, eller hadde fått navnet under en av krigene mot Sverige, er usikkert.[6] Sannsynligvis gav han navn til Særenøgarden i Østre Toten. Ifølge tradisjonen var det generalmajoren sjøl som fikk i stand ekteskapet.[7]

Sjøleie

Sidebygning til Hovelsrud.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)

Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.[8] Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.[9] Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.[10] Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i Stange da han giftet seg med Anne Mikkelsdatter i 1836.

Løytnant Jacob Hoel på Hovinsholm kjøpte Hovelsrud for 4340 spesiedaler i 1821. Garden ble solgt på auksjon, og det var broren Halvor Hoel som var til stede og bød for ham.[11] Han var en driftig mann, og i egenskap av stortingsmann var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816. Etter dette en av de første til å utnytte mulighetene denne lova åpnet, og begynte å framstille brennevin av korn og poteter i stort omfang. I motsetning til Hovinsholm og andre garder med en historie med adelig eierskap, var ikke Hovelsrud noen storgard på 1600- og 1700-tallet. Den som for alvor gjorde Hovelsrud til en storgard, var løytnant Hoels yngre sønn, stortingsmann Nils J. Hoel (1813–91). Det ble bestemt at han skulle arve garden i 1840, og han overtok den da faren døde i 1847.[12]

Galleri

Referanser

  1. Kolstad, Nes bygdebok, side 103. Nes bygdebok ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.
  2. Kolstad, Nes bygdebok, side 107.
  3. Coldevin, Norske storgårder, side 450.
  4. (Hosar, Sandberg)
  5. Kolstad, Nes bygdebok, side 110; Coldevin, Norske storgårder, side 450.
  6. Kolstad på side 110 i Nes bygdebok hevder førstnevnte, mens Coldevin på side 450 i Norske storgårder hevder sistnevnte.
  7. Kolstad, Nes bygdebok, side 107 og 110; Coldevin, Norske storgårder, side 450.
  8. Kolstad, Nes bygdebok, side 111.
  9. Kolstad, Nes bygdebok, side 130.
  10. Coldevin, Norske storgårder, side 450.
  11. Kolstad, Nes bygdebok, side 113.
  12. Coldevin, Norske storgårder, side 451.

Litteratur


Koordinater: 60.721765° N 10.986043° Ø