Hugo van der Vlugt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:
Van der Vlugt ble prestevia i Nederland i [[1929]], og kom til Norge samme år. Han ble sendt til [[Bergen]] som kapellan i [[St. Paul kirke (Bergen)|St. Paul kirke]], og var der til desember [[1931]]. Han ble så overført til [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på [[Stabekk]], hvor han var sogneprest i et års tid. Neste postering var som sogneprest i [[St. Josef kirke (Haugesund)|St. Josef kirke]] i [[Haugesund]], hvor han ble til [[1939]]. Han fikk så sin siste postering som sogneprest i [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]] på [[Hamar]].  
Van der Vlugt ble prestevia i Nederland i [[1929]], og kom til Norge samme år. Han ble sendt til [[Bergen]] som kapellan i [[St. Paul kirke (Bergen)|St. Paul kirke]], og var der til desember [[1931]]. Han ble så overført til [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på [[Stabekk]], hvor han var sogneprest i et års tid. Neste postering var som sogneprest i [[St. Josef kirke (Haugesund)|St. Josef kirke]] i [[Haugesund]], hvor han ble til [[1939]]. Han fikk så sin siste postering som sogneprest i [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]] på [[Hamar]].  


Han involverte seg i motstandsarbeid, spesielt gjennom å holde prekener mot okkupasjonsmakta og [[nazisme]]n, blant annet retta mot undertrykkelsen av fagbevegelsen og behandlingen av [[jøder]]. Da kampene i Norge var over sommeren [[1940]] senket han det norske flagget utenfor kirken til halv stang, og sverget på at det ikke skulle til topps igjen før Norge var fritt. Den [[29. juni]] [[1942]] ble han arrestert. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var temmelig banal. Han skal ha skrevet noen flåsete bemerkninger i et brev, og disse ble fanga opp av den tyske sensuren. Etter åtte dager i varetekt på Hamar ble han overført til [[Grini fangeleir]], og den [[20. november]] ble han sendt til [[konsentrasjonsleir]]en Sachsenhausen-Oranienborg i Tyskland. Der døde han den 4. mars 1943 av dysenteri. Dødsfallet ble først kjent i juli, da en pakke som hadde blitt sendt av venner og slektninger ble returnert merket ''Verstorben'', «død». Biskop [[Jacob Mangers]] feiret [[rekviem]]messen i St. Torfinn kirke. Han var den første presten fra Norge, uavhengig av kirkesamfunn, som falt under krigen.
Han involverte seg i motstandsarbeid, spesielt gjennom å holde prekener mot okkupasjonsmakta og [[nazisme]]n, blant annet retta mot undertrykkelsen av fagbevegelsen og behandlingen av [[jøder]]. Da kampene i Norge var over sommeren [[1940]] senket han det norske flagget utenfor kirken til halv stang, og sverget på at det ikke skulle til topps igjen før Norge var fritt. Den [[29. juni]] [[1942]] ble han arrestert. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var temmelig banal. Han skal ha skrevet noen flåsete bemerkninger i et brev, og disse ble fanga opp av den tyske sensuren. Etter åtte dager i varetekt på Hamar ble han overført til [[Grini fangeleir]], og den [[20. november]] ble han sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen|Sachsenhausen-Oranienburg]] i Tyskland, hvor han døde 4. mars 1943 av [[dysenteri]]. Dødsfallet ble først kjent i juli, da en pakke som hadde blitt sendt av venner og slektninger ble returnert merket ''Verstorben'', «død». Biskop [[Jacob Mangers]] feiret [[rekviem]]messen i St. Torfinn kirke. Han var den første presten fra Norge, uavhengig av kirkesamfunn, som falt under krigen.


Van der Vlugt er innskrevet på minnesmerket over norske katolikker som falt under [[okkupasjonen 1940–1945]] utenfor [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] i [[Oslo]].  
Van der Vlugt er innskrevet på minnesmerket over norske katolikker som falt under [[okkupasjonen 1940–1945]] utenfor [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] i [[Oslo]].  
Linje 26: Linje 26:
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:56

Mal:Thumb høyre Hugo van der Vlugt (født 10. april 1910 i Nederland, død 4. mars 1943 i Tyskland) var katolsk sogneprest og motstandsmann.

Van der Vlugt ble prestevia i Nederland i 1929, og kom til Norge samme år. Han ble sendt til Bergen som kapellan i St. Paul kirke, og var der til desember 1931. Han ble så overført til Mariakirken på Stabekk, hvor han var sogneprest i et års tid. Neste postering var som sogneprest i St. Josef kirke i Haugesund, hvor han ble til 1939. Han fikk så sin siste postering som sogneprest i St. Torfinn kirke på Hamar.

Han involverte seg i motstandsarbeid, spesielt gjennom å holde prekener mot okkupasjonsmakta og nazismen, blant annet retta mot undertrykkelsen av fagbevegelsen og behandlingen av jøder. Da kampene i Norge var over sommeren 1940 senket han det norske flagget utenfor kirken til halv stang, og sverget på at det ikke skulle til topps igjen før Norge var fritt. Den 29. juni 1942 ble han arrestert. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var temmelig banal. Han skal ha skrevet noen flåsete bemerkninger i et brev, og disse ble fanga opp av den tyske sensuren. Etter åtte dager i varetekt på Hamar ble han overført til Grini fangeleir, og den 20. november ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen-Oranienburg i Tyskland, hvor han døde 4. mars 1943 av dysenteri. Dødsfallet ble først kjent i juli, da en pakke som hadde blitt sendt av venner og slektninger ble returnert merket Verstorben, «død». Biskop Jacob Mangers feiret rekviemmessen i St. Torfinn kirke. Han var den første presten fra Norge, uavhengig av kirkesamfunn, som falt under krigen.

Van der Vlugt er innskrevet på minnesmerket over norske katolikker som falt under okkupasjonen 1940–1945 utenfor St. Olav domkirke i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hugo_van_der_Vlugt&oldid=1077572»