Hunnsjordet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(setter inn bilde)
(bilde og litt tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Hunn 1950-åra.jpg|Hunnsjordet på slutten av 1950-tallet. Området er nesten fullt utbygd (ukjent fotograf).}}'''[[Hunnsjordet]]''' er en bydel på [[Gjøvik]], rett nord for bykjernen. Området er først og fremst et villastrøk, men her er det også betydelige offentlige institusjoner som [[Gjøvik videregående skole]] og [[Gjøvik sjukehus]]. [[Gjøvik idrettsplass]] ligger også her.
{{thumb høyre|Hunn 1950-åra.jpg|Hunnsjordet på slutten av 1950-tallet. Området er nesten fullt utbygd (ukjent fotograf).}}'''[[Hunnsjordet]]''' er en bydel på [[Gjøvik]], rett nord for bykjernen. Området er først og fremst et villastrøk, men her er det også betydelige offentlige institusjoner som [[Gjøvik videregående skole]] og [[Gjøvik sjukehus]]. [[Gjøvik idrettsplass]] ligger også her.


Som navnet viser, var dette opprinnelig et jorde under storgarden [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]]. Området rundt idrettsplassen var det første som ble bygd ned. Dette arealet, på ca. 25 mål, kjøpte Gjøvik Sparebank fra Hunn i 1910 for å gi byen en kombinert utstillings- og sportsplass. I 1921 ble resten av Hunnsjordet overført fra Vardal til Gjøvik kommune med tanke på boligbygging. I løpet av mellomkrigsåra ble det reist mange villaer på jordet. Sjukehuset ble også innvia i denne perioden (1925). Under [[Ski-NM på Gjøvik|Ski-NM]] i 1947 var det igjen noe åpent areal som ble brukt under langrennet, men i løpet av de følgende åra ble også dette bygd ned, bl.a. av de nye videregående skolene (yrkesskole og høyere skole).
Som navnet viser, var dette opprinnelig et jorde under storgarden [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]]. Området rundt idrettsplassen var det første som ble bygd ned. Dette arealet, på ca. 25 mål, kjøpte Gjøvik Sparebank fra Hunn i 1910 for å gi byen en kombinert utstillings- og sportsplass. I 1921 ble resten av Hunnsjordet overført fra Vardal til Gjøvik kommune med tanke på boligbygging. I løpet av mellomkrigsåra ble det reist mange villaer på jordet. Sjukehuset ble også innvia i denne perioden (1925). Under [[Ski-NM på Gjøvik|Ski-NM]] i 1947 var det igjen noe åpent areal som ble brukt under langrennet, men i løpet av de følgende åra ble også dette bygd ned, både med villaer og nye, videregående skoler (yrkesskole og høyere skole). Siste fasen i utbygginga av Hunnsjordet kom for alvor i gang etter Framleiren sommeren 1949. Vardal kommune ba alle som hadde tenkt å bygge i 1949, om å vente til etter leiren.  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', 2004.
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', 2004.
*Grønland, Tormod: «Den nordiske Framleiren 1949», i [[Årbok for Gjøvik]] 1999, s. 96-108.
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 272-273.
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 272-273.
*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.  
*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.  


[[Kategori:Bydeler i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Bydeler i Gjøvik kommune]]

Sideversjonen fra 19. des. 2011 kl. 11:56

Mal:Thumb høyreHunnsjordet er en bydel på Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området er først og fremst et villastrøk, men her er det også betydelige offentlige institusjoner som Gjøvik videregående skole og Gjøvik sjukehus. Gjøvik idrettsplass ligger også her.

Som navnet viser, var dette opprinnelig et jorde under storgarden Hunn. Området rundt idrettsplassen var det første som ble bygd ned. Dette arealet, på ca. 25 mål, kjøpte Gjøvik Sparebank fra Hunn i 1910 for å gi byen en kombinert utstillings- og sportsplass. I 1921 ble resten av Hunnsjordet overført fra Vardal til Gjøvik kommune med tanke på boligbygging. I løpet av mellomkrigsåra ble det reist mange villaer på jordet. Sjukehuset ble også innvia i denne perioden (1925). Under Ski-NM i 1947 var det igjen noe åpent areal som ble brukt under langrennet, men i løpet av de følgende åra ble også dette bygd ned, både med villaer og nye, videregående skoler (yrkesskole og høyere skole). Siste fasen i utbygginga av Hunnsjordet kom for alvor i gang etter Framleiren sommeren 1949. Vardal kommune ba alle som hadde tenkt å bygge i 1949, om å vente til etter leiren.

Kilder og litteratur

  • Enger, Håkon: Min barndom på Gjøvik, 2004.
  • Grønland, Tormod: «Den nordiske Framleiren 1949», i Årbok for Gjøvik 1999, s. 96-108.
  • Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 272-273.
  • Wang, Thor: I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år, Gjøvik 2000.