Forskjell mellom versjoner av «Hurdal Glassverk»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
(koordinater)
 
(En mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|1 Hurdals Verk Turisthotel - no-nb digifoto 20150819 00250 bldsa PK23438.jpg|Hovedbygningen på verket ble etter nedleggelsen brukt som turisthotell. Under [[andre verdenskrig]] ble det opprettet i 1942 et [[lebensborn]]-hjem med navn ''Heim Hurdalsverk'' som hadde 40 mødreplasser og 80 barneplasser. I dag [[folkehøyskole]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 
{{thumb|1 Hurdals Verk Turisthotel - no-nb digifoto 20150819 00250 bldsa PK23438.jpg|Hovedbygningen på verket ble etter nedleggelsen brukt som turisthotell. Under [[andre verdenskrig]] ble det opprettet i 1942 et [[lebensborn]]-hjem med navn ''Heim Hurdalsverk'' som hadde 40 mødreplasser og 80 barneplasser. I dag [[folkehøyskole]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Hurdal Glassverk]]''' var et glassverk i [[Hurdal kommune]] som var i virksomhet fra [[1755]] og fram til nedleggelsen i [[1895]]. Glassverket produserte vindusglass i hele sin eksistens fram til nedleggelsen. Denne produksjonen ble da flyttet til [[Drammen Glassverk]].
+
'''[[Hurdal Glassverk]]''' var et glassverk i [[Hurdal kommune]] som var i virksomhet fra [[1755]] og fram til nedleggelsen i [[1895]]. Glassverket produserte vindusglass i hele sin eksistens fram til nedleggelsen. Denne produksjonen ble da flyttet til [[Drammens Glassverk]].
  
 
Bakgrunnen for også denne virksomheten lå i planene til [[Christian VI]] fra [[1739]] om å utvikle Norge gjennom å anlegge fabrikker som kunne utnytte lokale ressurser. Disse ble særlig knyttet til produksjon av tjære, olje, jern og glass. Hurdals store skogsområder gjorde dette stedet aktuelt for glassproduksjon gjennom det store behovet for brennved.
 
Bakgrunnen for også denne virksomheten lå i planene til [[Christian VI]] fra [[1739]] om å utvikle Norge gjennom å anlegge fabrikker som kunne utnytte lokale ressurser. Disse ble særlig knyttet til produksjon av tjære, olje, jern og glass. Hurdals store skogsområder gjorde dette stedet aktuelt for glassproduksjon gjennom det store behovet for brennved.
Linje 27: Linje 27:
 
*[https://snl.no/Hurdals_Verk Hurdal Verk] på [[Store norske leksikon]]
 
*[https://snl.no/Hurdals_Verk Hurdal Verk] på [[Store norske leksikon]]
  
 +
{{Artikkelkoord|60.450853|N|11.047547|Ø}}
 
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Glassverk]]
 
[[Kategori:Glassverk]]

Nåværende revisjon fra 29. mar. 2019 kl. 19:38

Hovedbygningen på verket ble etter nedleggelsen brukt som turisthotell. Under andre verdenskrig ble det opprettet i 1942 et lebensborn-hjem med navn Heim Hurdalsverk som hadde 40 mødreplasser og 80 barneplasser. I dag folkehøyskole.

Hurdal Glassverk var et glassverk i Hurdal kommune som var i virksomhet fra 1755 og fram til nedleggelsen i 1895. Glassverket produserte vindusglass i hele sin eksistens fram til nedleggelsen. Denne produksjonen ble da flyttet til Drammens Glassverk.

Bakgrunnen for også denne virksomheten lå i planene til Christian VI fra 1739 om å utvikle Norge gjennom å anlegge fabrikker som kunne utnytte lokale ressurser. Disse ble særlig knyttet til produksjon av tjære, olje, jern og glass. Hurdals store skogsområder gjorde dette stedet aktuelt for glassproduksjon gjennom det store behovet for brennved.

Verket hadde et eget skole- og fattigvesen, samt landhandel for de ansatte.

I 1779 ble fremstillingen av krystall- og hvittglass på Nøstetangen lagt ned og produksjonen ble flyttet til Hurdal med både personale og redskaper.

På Hurdal begynte man tidlig med å produsere farget glass, fortrinnsvis i ulike blåtoner, foruten ugjennomsiktig hvitt. I 1808 opphørte produksjonen av krystall- og hvittglass på Hurdal og man fortsatte med bare vindusglass. De fleste fagfolkene flyttet da til det nye glassverket på Gjøvik, som fra 1809 overtok Hurdals produksjon med særlig vekt på blått glass.

Bøhnsdalen Tresliperi ble anlagt i 1881 og det ble da stor konkurranse om å få ut nok brennved, og råvdrift på skogsområdene. Samtidig gjorde høye råvarepriser og høye transportkostnader, særlig av råvarene at lønnsomheten ble borteog driften ble lagt ned i 1895. Selve skogsområdene og fløtingsrettighetene som tilhørte glassverket ble solgt til Haaken Mathiesen (1827–1913) som eide Eidsvoll Verk.

Etter nedleggelsen ble det i 1918 solgt til Tryggve Sagen og opparbeidet parkområde rundt hovedbygningen og denne ble benyttet som herregård og fra 1924 som turisthotell. Under andre verdenskrig ble det opprettet i 1942 et såkalt Mutterheim innenfor lebensborn-programmet med navn Heim Hurdalsverk som hadde 40 mødreplasser og 80 barneplasser. Etter krigen ble dette solgt til Norsk Luthersk Misjonssamband som driver folkehøyskole der.

Galleri

Eksterne lenker


Koordinater: 60.450853° N 11.047547° Ø