Huseby (Blaker)
| Huseby | |
|---|---|
| |
| Huseby-gardene med nabogarder og plassene Hillerud og Skaugen i 1775. | |
| Alt. navn: | Húsabýr, Husabœ, Husaby, Hußeby, Husebye |
| Først nevnt: | 1339 (?) |
| Sted: | Blaker |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Sørum |
| Gnr.: | 119 og 120 (tidligere 73 og 74) |
Huseby er en navnegard i Blaker i Sørum kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Vesle Huseby (gnr. 119) og Store Huseby (gnr. 120). Navnegarden ligger omkranset av Nebbenes og Skukstad i sør, Toreid i øst, Svarstad og Foss i nord, og Fossum i vest. Den gamle dialektuttalen er Husby (med tonem 2), men nå er uttalen Huseby vanlig.
Navnet Huseby kommer av norrønt Húsabýr, som ifølge Oluf Rygh betyr «gard med store og gode hus». Omtrent femti store garder i Norge deler dette navnet, de aller fleste i sørøst-Norge, og det er sannsynlig at disse var en slags kongsgarder med kongelige ombudsmenn som kunne ha både sivile og militære funksjoner. De har tilhørt krongodset, og kan sannsynligvis dateres til sen vikingtid eller tidlig middelalder.
Middelalder
Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.
Første gang Huseby er nevnt i Diplomatarium Norvegicum er 1. april 1339, da en Orm Øysteinssøn kjøpte «Husa b/oe/ ær ligger a Bla[u]kum» av Sigurd Thordssøn.[1] 20. september 1383 er så «Husaby j østra gardenom sem ligger j Fossokn a Blokum» nevnt i forbindelse med salget av en annen gard.[2] Det er her Store Huseby som er nevnt som «Huseby østre», noe som går igjen i middelalderkilder. Vesle Huseby er derimot ikke nevnt i kilder fra denne perioden.[3]
I senmiddelalderen ble tre omkringliggende garder lagt øde, nemlig Hellerud, Tronrud og Mjønerud. Disse ble så liggende som underbruk under Husebygardene. Tronrud gjenoppstod som husmannsplass under Store Huseby en gang før manntallet 1701,[4] Hellerud ble husmannsplass under Vesle Huseby rundt 1770,[5] mens Mjønerud gikk opp i Store Huseby.
Nyere tid
I folketellinga 1801 var Store Huseby delt mellom fire husbonder som brukte hver sin fjerdepart, og det var tre husmenn med jord under garden, samt én uten jord. Vesle Huseby var udelt, og hadde én husmann «med liden jord».
I 1919 ble Blaker egen kommune, og Kommunehuset ble oppført på Huseby det året. Her holdt kommunestyret til, og året etter ble også Blaker sparebank etablert her.
I matrikkelutkastet fra 1950 var det til sammen 54 bruksnummer på Huseby, 18 under Vesle Huseby (gnr. 73) og 36 under Store Huseby (gnr. 74).[6] Etter kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum fikk gardene henholdsvis gnr. 119 og 120.
Referanser
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind IV, nummer 236.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind III, nummer 450.
- ↑ Lillevold 1963, side 559.
- ↑ Lillevold 1963, side 583-584.
- ↑ Lillevold 1963, side 564.
- ↑ Matrikkelutkastet 1950 for gnr. 73 Huseby lille og gnr. 74 Husebye store.
Kilder
- Mal:Folketelling bosted land.
- Mal:Folketelling bosted land.
- «Huseby – gårdsnavn» i Store norske leksikon.
- Huseby «lille og store» i Oluf Rygh, Norske Gaardnavne. Digital versjon.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.