Huseby (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(Lagt inn foto.)
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Kokegroper.jpg|Kokegroper avdekket ved Huseby gård}}
{{Infoboks gard
'''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' er [[Skedsmo]]s gamle [[prestegård]]. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude>
| målform      =
| bgfarge      =
| navn          = [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]
| bilde        = Huseby gård 1930.jpg
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1617
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Skedsmokorset]]
| sokn          =
| kommune      = [[Skedsmo]]
| fylke        = [[Akershus fylke]]
| gnr          = 48
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
{{thumb|Huseby 2011B.JPG|
Huseby. Hovedbygningen og drengestua 2011.|Steinar Bunæs/Eget foto}}
'''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' (gårdsnummer 48) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
==Navnet==
Se [[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]!
==Fra gårdshistorien==
Nevnt som [[ødegård]] i ei jordebok fra 1575, i [[Skattematrikkelen 1647]] og matrikkelen 1666. Utsæden i 1666 var ¼ tønne blandkorn og 4 tønner havre, og besetningen fire hester, fire kyr, to ungfe og ? sauer.
Fra omkring 1700 foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 584-587.


==Oldtidsgård==
Gården manglet utmark ifølge en offentlig takst i 1802.
At området rundt Huseby gård er blant de eldste som våre forfedre først bosatte seg i, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages.  Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer- og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra [[steinalder]] frem til [[vikingtid]]. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløp ”skeidene” ble holdt og som gav navnet til vår kommune ”Skeidismo”


==Prestegård==
Det ble dyrket lin på Huseby på 1800-tallwt. I tillegg hadde gården en liten [[leksikon: hummelkorn|hummelhage]]. Huseby hadde skog til gjerdefang og ved.
Da [[Olav den Hellige]] kristnet raumerne i slaget ved [[Nitsund]] i [[1022]], er det rimelig å tro at høvdingen i ”Skeidismo” var blant de som måtte la seg kristne. Historikere mener at den første kiken ble bygget I nærheten av det hedenske offer- og tingsted og helst bygdehøvdingens grunn. Det er også rimelig å tro at presten fikk tilhold på denne gård.  Således kan vi anta at Huseby som prestegård er like gammel som kirken, altså nærmere 900 år.  Navnet ”Huseby” ble brukt gårder med mange hus hvor konger og embetsmenn har kunnet overnatte. Prestegården måtte motta mange besøkende og fungerte nærmest som en skysstasjon. Bispen reiste ofte med et følge på 10-12 personer.  Gården måtte ha både stallplass og for til hestene og selvsagt mat og drikke til hele følget.


Flere skriftlige kilder tyder på at gården tidligere har ligget nærmere kirken.  Biskop [[Jens Nilssøn]] var på besøk i [[1594]].  Han beskrev gårdens beliggenhet i forhold til kirken slik: ”Så reiste vi sydover til et pilskudd fra kirken som vi hadde på venstre hånd …” Presten [[Anders Mørch]] skriver i [[1732]] da gården hadde dagens beliggenhet: ”I fordums tid har gården hett Huseby, og husene skal ha ligget nærmere hovedveien, mens den nå ligger lenger av veien og gården kalles etter kirken Skedsmo prestegård.” På denne tiden var det 18 hus på gården som hadde 1000 mål med innmark, fødde 8 hester, 40 kuer, samt kalver og småfe. Gården hadde 7 husmannsplasser.
I 1932 hadde Huseby 183 mål innmark, 500 mål produktiv skog og 143 mål annen utmark. Besetningen var tre hester, 20 kyr, fem ungfe, fem griser, og 50 høns.
 
I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring [[1325]].  [[Otto Ottesen]] var prest i [1883], og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård.  En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i [[1682]].  Da han døde i [[1699]], giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen.  Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i [[1715]], var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i [[1729]], var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda. Prostene Bastian Claussøn Stabel (1556 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen.
Navn noen jordteiger: Bråtan, Bufløtten, Enga, Florstubakken, Florstubben, Glømmijordet, Løken, Mellomjordet, Nordhagajordet, Nordhagen, Sørlia.
{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Inntunet på Huseby gård}}
Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]], og Johan Kristoffersen (f. 1830) blir nevnt som en svært dyktig smed.


==Fattiggård==
==Husmannsplasser==
Etter at gården hadde vært i privat eie fra [[1883]], da prestegården ble flyttet til [[Vestvollen]], kjøpte [[Skedsmo kommune]] gården i [[1889]] for kr. 26.000 og benyttet den som fattiggård.  Fattiggården var noe helt annet enn dagens pleiehjem. Her fikk de som ikke hadde noe sted å bo og ikke hadde arbeid, et husvære. Det var folk i alle aldre av begge kjønn. De som var arbeidsføre måtte arbeide på gården som ble drevet som et vanlig gårdsbruk. I reglementet for fattiggården står følgende: ”Lemmene arbeider til fastsatte tider efter deres krefter og anlegg…” og ”Lemmene bespises med simpel og tarvelig kost…”.    Arbeidet på gården var nok ofte et slit.  Det fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Alt vann måtte bæres inn til over 50 dyr på båsen hver dag (Ei ku drikker ca 20 l pr. døgn.) Vannet ble hentet i bekken ved [[Farseggen]] eller i et oppkomme som lå der Thorsens bakeri nå er (2010-åra).
*[[Husebystua (Skedsmo)|Husebystua]]. Nevnt i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] at det bodde en husmann i denne stua. Han sådde 1/2 tønne korn.
*[[Husebygrina (Skedsmo)|Husebygrina]]. Plassen hadde jord ifølge folketellinga 1875.


På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken.
<gallery widths=250 heights=250>
Huseby 2011 Hovedbygn.jpeg|Huseby - Hovedbygningen 2011.
Huseby 2011A.JPG|Huseby - hyggelig besøk 2011. Husene fra venstre: Sagmsterboligen fra Strømmen, drengestua, hovedbygningen, stabburet.
Huseby 2011C.JPG|Låven i opprinnelig utgave 2011.
</gallery>


==Bygdetun og museum==
==Kilder og litteratur==
Da [[Skedsmo pleiehjem]] stor ferdig i [[1924]], opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca [[1950]]. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i [[1937]] ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra [[1830]], drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket [[1701]], sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på [[Strømmen]] og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby.
*Folketellingene 1865 og 1875.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon|''Norsk historisk leksikon''].  
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.


[[Huseby gårds venner]] er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perle på [[Skedsmokorset]].
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
 
[[Kategori:Lillestrøm]]
==Kilder==
*Faller, Hans Martin: ''Huseby'' Foredrag i Skedsmo Rotary 14. april 1995.
*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby gårds venner (hjemmeside).]
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. I Oslo 1929 og II Oslo 1950-1952.
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Skedsmo kommune]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 15:26

Huseby
Huseby gård 1930.jpg
Først nevnt: 1617
Sted: Skedsmokorset
Fylke: Akershus fylke
Kommune: Skedsmo
Gnr.: 48
Huseby. Hovedbygningen og drengestua 2011.
Foto: Steinar Bunæs/Eget foto

Huseby (gårdsnummer 48) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Se Huseby (Skedsmo gamle prestegård)!

Fra gårdshistorien

Nevnt som ødegård i ei jordebok fra 1575, i Skattematrikkelen 1647 og matrikkelen 1666. Utsæden i 1666 var ¼ tønne blandkorn og 4 tønner havre, og besetningen fire hester, fire kyr, to ungfe og ? sauer.

Fra omkring 1700 foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 584-587.

Gården manglet utmark ifølge en offentlig takst i 1802.

Det ble dyrket lin på Huseby på 1800-tallwt. I tillegg hadde gården en liten hummelhage. Huseby hadde skog til gjerdefang og ved.

I 1932 hadde Huseby 183 mål innmark, 500 mål produktiv skog og 143 mål annen utmark. Besetningen var tre hester, 20 kyr, fem ungfe, fem griser, og 50 høns.

Navn på noen jordteiger: Bråtan, Bufløtten, Enga, Florstubakken, Florstubben, Glømmijordet, Løken, Mellomjordet, Nordhagajordet, Nordhagen, Sørlia.

Gården hadde smie, og Johan Kristoffersen (f. 1830) blir nevnt som en svært dyktig smed.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur

  • Folketellingene 1865 og 1875.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
  • Norsk historisk leksikon.
  • Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
  • Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.