Hvete: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Wheat P1210892.jpg| | <onlyinclude>{{thumb|Wheat P1210892.jpg|Foto: David Monniaux, 2007}} | ||
'''Hvete''' (''triticum'') er en av kornartene som kan dyrkes i Norge. Det er det viktigste kornslaget i norsk matlaging. Det høye proteinnivået i hveten fører til at deig satt med hvetemel ikke faller sammen slik det lett gjør med [[rug]], [[bygg]] og [[havre]]. [[Gjærbakst]] er svært vanskelig med andre kornslag enn hvete. | '''Hvete''' (''triticum'') er en av kornartene som kan dyrkes i Norge. Det er det viktigste kornslaget i norsk matlaging. Det høye proteinnivået i hveten fører til at deig satt med hvetemel ikke faller sammen slik det lett gjør med [[rug]], [[bygg]] og [[havre]]. [[Gjærbakst]] er svært vanskelig med andre kornslag enn hvete. | ||
Sideversjonen fra 9. mai 2008 kl. 22:24
Hvete (triticum) er en av kornartene som kan dyrkes i Norge. Det er det viktigste kornslaget i norsk matlaging. Det høye proteinnivået i hveten fører til at deig satt med hvetemel ikke faller sammen slik det lett gjør med rug, bygg og havre. Gjærbakst er svært vanskelig med andre kornslag enn hvete.
Går man tilbake til middelalderen var hvete et eksklusivt kornslag, som ble ble dyrket svært lite av i Norge. Det meste av hveten som ble brukt ble importert fra England og Danmark, og det er betegnende at det gammelnorske ordet for hvetemel er flur, tilsvarende engelsk flour. En betydelig del av hveten som ble importert gikk til kirken, som trengte det til baking av nattverdsbrød.
Senere ble hveten det dominerende kornslaget i Norge. En betydelig del av hveten går til dyrefôr, men det meste brukes til matlaging.