Høgevarde
Høgevarde turisthytte, ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Den ligger på Norefjellryggen, 1390 meter over havet, som første hytte på ruta mot Hardangervidda.
I 1889 ber styret i DOT om myndighet til "at skride til utbedring af veiene fra Sandumsæter og Skasetsæterene til Augunshaug og Høgevarde samt derfra ned til Gulsviksætrene, i forbindelse med opførelsen af en turisthytte nær toppen af sistnævnte fjeld". Denne utbedringen skulle bestå i oppsetting av flere varder og stumme veivisere. I tillegg skulle det legges kavler eller steiner over enkelte myrdrag. Styret ønsket til å begynne med å sette opp en enkel tømmerhytte på 5 ganger 5 meter som skulle gi turistene ly under oppholdet på Høgevarde. De ønsket at det i tillegg, men ved en seinere utbygging, skulle bli anledning til å få kjøpt mat og drikke på hytta. Etter¨å ha mottatt tegninger fra DNT og tegninger av Skien- Telemark Turistforenings hytte på Gaustadtoppen ble det arbeidet videre med to alternativer. Etter hvert kom styret fram til at det skulle bygges en hytte etter det største alternativet med en gang. Etter flere anbudsrunder ble det vedtatt å sette opp en steinhytte på 11 ganger 7 meter. Styrets vedtak ble godkjent på generalforsamlinen i DOT 12. februar 1891. Byggearbeidene ble satt igang samme sommer, men gråsteinsmureren som vant anbudsrundene greide ikke å føre opp bygget etter den avtalte prisen på kroner 3150. Han hadde nok forregnet seg på den vanskelige transporten av materialene som skulle brukes utenom selve steinen. På sommeren 1893 sto hytta ferdig. Den besto av et rom som inneholdt kjøkken og stue og to soverom med tilsammen åtte senger. Soverommene, ett for damer og ett for herrer, ble plassert i hver ende av bygningen. Totalt kostet hytta kroner 6500.
Den 2. juli 1893 sto følgende notis i Drammensavisene:
Turisthytten på Høgevarde (Norefjeld) aapnes til mottagelse av turister og reisende onsdag 5. juli. Nattherberg og bevertning til de av bestyrelsen bestemte priser. Faste førere fra Sandum Dampskibsanløbssted er Ole Skaset, Engebret Rudningen, Gunnar Hagen eller Snersrud og Bjørn Haugan, alle pr. Sandum. Ønskes hest med herre eller damesadel bør tilsigelse skje til en av førerene en dags tid i forveien, under adresse hr. Truls Sandum
.
Det ser ut til at styret i DOT hadde startet byggingen av hytta uten å ha sikret seg rett til tomten. I 1894 ble det inngått avtale med eierene av Gulsvikgårdene i Flå. Disse ble ansett som grunnerier på Høgevarde. Imidlertid mente eieren av gården Haugen i Eggedal at turisthytta lå på hans grunn. Det ble igangsatt en omfattende undersøkelse, og det viste seg at hytta lå i Krødsherad på grunn som tilhørte gården Rignes. I fem år hadde DOT hatt en hytte uten å ha hatt avtale med den faktiske grunneieren på stedet. I 1898 ble det holdt skylddelingsforretning. Her ble et større areal fradelt hovedbølet. Samme år fikk DOT et gavebrev, utstedt av bryggerieier Ellef Rignes, hvor det utskilte arealet ble gitt til DOT. Arealet sulle tilbakeføres til hovedbølet hvis DOT ble oppløst, eller at hytta ble solgt til privat eier. Denne klausulen ble frafalt av Knut Rignes , som da var eier ev gården, slik at DOT nå har eiendomsrett til et større område. Arealet omfatter bandt annet deler av tjernet og strekker seg helt opp til toppen av Høgevarde.
Den første sommeren ble hytta besøkt av 583 gjester. 233 av disse overnattet. Gjestetallet var sterkt stigende, og hytta ble derfor utvidet med proviantbod, vedbod og "lokum". Seinere ble det satt opp et tilbygg for førere, samt en større svalegang foran kjøkkenet. Det ble også satt opp flere senger på soverommene, men hytta var for liten i forhold til trafikken. Derfor ble det i 1905 beluttet å bygge en hytte til på Høgevarde. Allerede i 1907 sto hytta ferdig. Denne ble bygget noen meter fra steinhytta slik at ikke utsikten mot Krøderen skulle ødelegges. Den nye hytta ble bygget i tømmer og inneholdt oppholdsrom, spisestue og syv soverom. Totalt ble det da 40 sengeplasser på Høgevarde.
Ved at hyttene ble plassert med noen meters avstand ble ikke utsikten ødelagt, men det var upratisk når man skulle bevege seg mellom hyttene, særlig i perioder med dårlig vær eller mye snø. I begynnelsen av 1930-årene ble det utarbeidet planer for tredje byggetrinn på hytta. I 1935 ble blanene satt ut i levet, og det ble oppført en tømmerbygning som knyttet de to hyttene sammen. Man hadde nå 50 sengeplasser, og steinhytta ble nå spisesal, oppholdsrom og kjøkkenavdeling. I 1959 ble det utført omfattende utbedringsarbeider på hytta. Kjøkken, spisesal og oppholdsrom ble forandret og modernisert. Men, på 1960 tallet begynte antall besøkende å synke, og sommeren 1970 ble hytta for første gang stengt. Hytta ble imidlertid holdt åpen i påsken.
Hytta var nå i dårlig stand, og noe måtte gjøres. Soveromsbygget var pill råttent, og alle disse soverommene var det ikke lenger behov for. Like etter påsken 1977 starten man riving av soveromsbygget, og ved hjelp av to gamle weaselbiler ble materialer fraktet inn til Høgevarde. Sommeren 1977 ble brukt til reising av kafeteriabygget. Dette ble tatt i bruk den påfølgende sesongen. DOT fikk en anonym gave på kroner 10 000, og dette gjorde det mulig å møblere kafeteriaen med nye bord og benker. Året etter startet man med restaurering av steinhytta. Gamle boder, hestestall og doen på nordsida ble revet, slik at steinmuren kom fram. I tillegg måtte sydveggen og noe av nordveggen rives fordi tele og grunnforhold hadde gjort at muren hadde slått store sprekker. Det ble laget tegning av veggen og alle steinene ble nummerert. Maskiner måtte til for å løfte de flere hundre kilo tunge steinene til riktig plass i veggen. Deretter ble alle vinduer i steinhytta byttet, nytt tak ble lagt og midtbygningen fikk utvendig panel. Det ble bygget nye doer og i steinhytta ble det innredet ny selvbetjeningsavdeling og oppholdsrom for bestyreren. i 1989 startet man arbeidet med å bygge en sikringsbu i nærheten av Høgevardehytta. Sommeren 1990 ble bua med scootergarasje tatt i bruk, dette takket være stor innsats fra dugnadsfolk. Etter ombyggingene og restaureringene framstår hytta med to selvbetjeningsavdelinger. En avdeling hvor man kan ha med hund, og en som fungerer som vanlig selvbetjeningshytte. Ger er det utlagt proviant og sengetøy, og hytta har 22 senger. I tillegg er det plass til fire senger i sikringsbua.
Norefjell er en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder, og det er mye interessant å se for en vandrer. Ved Høgevardetjern ved hytta er det en dyregrav (brukt til å fange reinsdyr i), og ved stien nordvestover mot Toveseter er det flere dyregraver og en buestilling. Disse er avmerket på turkart Norefjell-Eggedal. I tillegg er det tre dansesletter i området. Den mest kjente er Raumyrdansen, som var en tradisjon fram til 1858. Her frøs tre menn, deriblant musikanten, ihjel etter at et volsomt uvær satte inn. Mellom Augunshaug og Ramnås ligger Dansarflatin. Her ble det festet fram til århundreskiftet. Høyt, men pent, oppe i en bratt skråning nord for Fiskeløysvannet ligger den tredje danseplassen.
På Høgevardetoppen ved hytta, 1459 meter over havet, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmelretninger. Denne sikteplata ble satt opp i forbindelse med turisthyttas 100-års jubileum. Den første sikteplata ble satt opp av DOT i 1901, men måtte restaureres etter få år på grunn av at turister skrev navnene sine på plata. Fra toppen er det den videste utsikten i Norge nest etter Gaustatoppen. Man ser drøyt 40 000 kvadratkilometer på en klar dag! Gråfjell noen kilometer lenger nordvest rager imidlertid høyere med 1466 meter over havet, men utsikten derfra er ikke like vid, men det er absolutt verdt å ta turen oppom. Sagnet sier det skal finnes sølv der... Norefjellryggen er en høytliggene og smal fjellrygg, og dermed vær- og skredutsatt. Om vinteren bør man derfor holde seg til de permanent staka løypene.
Referanse
- DNT Drammen og Omegns nettside
- Drammens og Oplands Turistforening Årbok 1995