Infopunkt 10: Bjørvika: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{Luktpunkt Oslo}} | ||
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania | <onlyinclude>{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Palèhaven|}} | ||
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent [[ Infopunkt 10: Bjørvika|duften av roser]]. Området var en del av [[Paléhaven]] som var haven til [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]], det mest fornemme huset i [[Oslo|Christiania]], bygget mellom 1744 og 1758. | |||
</onlyinclude> | |||
===Paléhaven=== | ===Paléhaven=== | ||
{{thumb|Edy paleet i havnen.jpg| Paléhavens paviljong sett fra havnen|}} | {{thumb|Edy paleet i havnen.jpg| Paléhavens paviljong sett fra havnen|}}<onlyinclude> | ||
Roselukten kom trolig fra | Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren [[svalgang]] på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.</onlyinclude> | ||
Paléhaven ble anlagt av [[Christian Ancher (1711–65)|Christian Ancher]] i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate. | |||
===Paviljongen=== | ===Paviljongen=== | ||
{{thumb|Skisse haven.png|Skisse av Paléhaven og området omkring|}} | {{thumb|Skisse haven.png|Skisse av Paléhaven og området omkring|}} | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
===Haven videre=== | ===Haven videre=== | ||
Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum. | Ved sin død i 1805 testamenterte [[Bernt Anker]] Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum. | ||
===Vil du lese mer=== | |||
* Carl Schnitler: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408272 Norske haver i 18 og 19 århundre]'', Norsk folkemuseum, 1916. | |||
* {{Oslo byleksikon 2000}}. | |||
* Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab&ct=display&fn=search&doc=BIBSYS_ILS71499466060002201&indx=26&recIds=BIBSYS_ILS71499466060002201&recIdxs=5&elementId=5&renderMode=poppedOut&displayMode=full&frbrVersion=&frbg=&dscnt=0&scp.scps=scope%3A%28SC_OPEN_ACCESS%29%2Cscope%3A%28DUO%29%2Cscope%3A%28%22UBO%22%29%2Cprimo_central_multiple_fe&tb=t&vid=UBO&mode=Basic&srt=rank&tab=default_tab&dum=true&vl(freeText0)=B%C3%A5rd%20frydenlund&dstmp=1497942973516 Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge]'', Andresen & Butenschøn, 2008. | |||
Tusen takk til | |||
Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill | |||
[[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | |||
{{F0}} | |||
Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 06:34
| Luktpunkt Oslo | ||||||
|
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania, bygget mellom 1744 og 1758.
Paléhaven
Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.
Paléhaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.
Paviljongen
I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen.
Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.
Haven videre
Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.
Vil du lese mer
- Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
Tusen takk til
Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill