Infopunkt 10: Bjørvika: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Pakeethaven|Palèthaven|fotograf/kilde}}
{{thumb|Pakeethaven.jpeg|Palèthaven|}}
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania. (bygget mellom 1744 og 1758).  
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania. (bygget mellom 1744 og 1758).  



Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 14:25

Palèthaven

Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania. (bygget mellom 1744 og 1758).

Paléhaven: (bilde av modell) http://www.oslobilder.no/OMU/OB.A9670?query=Paleet&count=95&search_context=1&pos=6

Paléhaven

Roselukten kom trolig fra breddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. En allé med lindetrær endte i en paviljong som hang ut over vannet i havnebassenget.

Paléhaven ble anlagt av Christian Anker i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate (nå Strandgata).

Trolig var det blomster nærmest huset, og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.

Paléhavens paviljong sett fra i havenen (Kunstner: Edy. Eier: Oslo museum) http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.1979.0056-050#


Paviljongen

I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen.

Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.

Bilde av paviljongen før den ble revet i 1896 http://oslobilder.no/OMU/OB.F03142a?query=%22paviljong%22&count=156&search_context=1&pos=6

Haven videre

Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.


Tusen takk til Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill


Vil du lese mer

Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.

Knut Are Tvedt: Oslo byleksikon, Oslo, kunnskapsforlaget, Oslo, 2000,

Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.