Infopunkt 1: Frognerkilen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Hvis du stod innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Da holdt nemlig enken Karen Maschmann på å drenere, og anlegge hage i området. | Hvis du stod innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Da holdt nemlig enken Karen Maschmann på å drenere, og anlegge hage i området. | ||
=== Jordbruk og byfolk=== | |||
Jordbruk var likevel noe nytt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for husdyr. På vinteren var husdyrene i fjøs i tilknytning til bygårdene, men på sommeren slapp de ut på beite i bymarken | Jordbruk var likevel noe nytt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for husdyr. På vinteren var husdyrene i fjøs i tilknytning til bygårdene, men på sommeren slapp de ut på beite i bymarken | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på. | Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på. | ||
===Jordbruk som inntekt=== | |||
For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler. | For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling. | Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling. | ||
Bilde av priskuranten: (innser at jeg ikke vet hvordan) | |||
http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 | http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 | ||
===Byløkker=== | |||
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt. De med rett til å bruke løkkene kunne bygge høylover på dem, men først og fremst dyrket folk grønnsaker og korn. Også det var viktig tilskudd til en families matforsyning, eller overskuddet av avlingen kunne selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det var bare karrig igjen til alle andre. | I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt. De med rett til å bruke løkkene kunne bygge høylover på dem, men først og fremst dyrket folk grønnsaker og korn. Også det var viktig tilskudd til en families matforsyning, eller overskuddet av avlingen kunne selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det var bare karrig igjen til alle andre. | ||
Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området vært fattigfolk. På slutten av århundret endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere ønsket å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager utenfor den travle byen som de kunne oppholde seg i på sommeren. | Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området vært fattigfolk. På slutten av århundret endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere ønsket å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager utenfor den travle byen som de kunne oppholde seg i på sommeren. | ||
En av disse var enken Karen Maschmann (1738-1797) som i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen. Hun fikk eiendommen drenert, og anla en hage. Hvordan Karen Marchmanns hage så ut vet vi dessverre ikke, men i sin egen, senere publiserte, livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg der. | === Karen Maschmanns løkke=== | ||
En av disse byborgerne var enken Karen Maschmann (1738-1797) som i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen. Hun fikk eiendommen drenert, og anla en hage. Hvordan Karen Marchmanns hage så ut vet vi dessverre ikke, men i sin egen, senere publiserte, livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg der. | |||
Bygningene på Karens løkke beskrives ikke, men det må ha vært en låve der, for hun nevnte seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hestene. I låven var det et kammers som var møblert med bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. 3 hagespader, 2 river, 12 klesstenger, 1 høygaffel og 1 møkkagreip. | Bygningene på Karens løkke beskrives ikke, men det må ha vært en låve der, for hun nevnte seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hestene. I låven var det et kammers som var møblert med bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. 3 hagespader, 2 river, 12 klesstenger, 1 høygaffel og 1 møkkagreip. | ||
| Linje 27: | Linje 31: | ||
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun likevel livet som relativt velstående. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen hun anla har nok derfor fungert som et matkammer, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i sommerene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid. | Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun likevel livet som relativt velstående. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen hun anla har nok derfor fungert som et matkammer, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i sommerene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid. | ||
For å lese mer | ===For å lese mer=== | ||
Knut Sprauten: Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen. | Knut Sprauten: Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen. | ||
Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 07:01
Hvis du stod innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Da holdt nemlig enken Karen Maschmann på å drenere, og anlegge hage i området.
Jordbruk og byfolk
Jordbruk var likevel noe nytt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for husdyr. På vinteren var husdyrene i fjøs i tilknytning til bygårdene, men på sommeren slapp de ut på beite i bymarken
Bilde:
Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på.
Jordbruk som inntekt
For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I priskurantene, månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.
Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7 og 8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling
Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.
Bilde av priskuranten: (innser at jeg ikke vet hvordan)
http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334
Byløkker
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt. De med rett til å bruke løkkene kunne bygge høylover på dem, men først og fremst dyrket folk grønnsaker og korn. Også det var viktig tilskudd til en families matforsyning, eller overskuddet av avlingen kunne selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det var bare karrig igjen til alle andre.
Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området vært fattigfolk. På slutten av århundret endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere ønsket å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager utenfor den travle byen som de kunne oppholde seg i på sommeren.
Karen Maschmanns løkke
En av disse byborgerne var enken Karen Maschmann (1738-1797) som i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen. Hun fikk eiendommen drenert, og anla en hage. Hvordan Karen Marchmanns hage så ut vet vi dessverre ikke, men i sin egen, senere publiserte, livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg der.
Bygningene på Karens løkke beskrives ikke, men det må ha vært en låve der, for hun nevnte seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hestene. I låven var det et kammers som var møblert med bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. 3 hagespader, 2 river, 12 klesstenger, 1 høygaffel og 1 møkkagreip.
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun likevel livet som relativt velstående. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen hun anla har nok derfor fungert som et matkammer, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i sommerene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.
For å lese mer
Knut Sprauten: Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen.
Carl W. Schitler: Norske haver i gammel tid, Avd. 1: Middelaldersk havekunst, Norsk Folkemuseum, Kristiania, 1915. (https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn )
Karen Maschmann: Karen Sal. Maschmanns Optegnelser, Christiania 1894 (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102307004)
K.L. Scheie: Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922, Kristiania, Brøgers boktr. 1922.( http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051504001 )
Mer bilder:
Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård http://www.oslobilder.no/OMU/JWC.237?advanced_search=1&query=frognerkilen&place=&from_year=1700&to_year=1850&id=&name=&title=&owner_filter=&producer=&depicted_person=&material=&technique=&event_desc=&count=4&search_context=1&pos=3
Utsikt over Frognerkilen fra Bygdøy:
http://www.oslobilder.no/OMU/OB.00464?advanced_search=1&query=frognerkilen&place=&from_year=1700&to_year=1850&id=&name=&title=&owner_filter=&producer=&depicted_person=&material=&technique=&event_desc=&count=4&search_context=1&pos=1