Inga Saeves (1882–1953)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. jul. 2021 kl. 08:39 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (lenker)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Inga Saeves tatt mellom 1930 og 1935. Hun fikk stillingen som overlege ved Ullevål sykehus i 1933. Ukjent fotograf/Oslobilder.

Inga Louise Saeves (født 22. mai 1882 i Rakkestad, død 5. mars 1953 i Moss) var lege med hud- og veneriske sykdommer som spesialfelt. Hun virket blant annet som overlege ved Ullevål sykehus.

Familie

Inga ble født i Rakkestad. Foreldrene var Thorvald Sæves (1853–1930) og Hansine Christine Haslem (1844–1924). I folketellingen for 1891 er faren formann på Guldbrandsen & Jørgensen dampsag og høvleri, mens han i 1900 er selveiende gardbruker på Haslem, som hadde tilhørt konas slekt i generasjoner. I 1910 er familien bosatt i Fleischersgate i Moss. Inga hadde en eldre søster, Marie (f. 1879), som ble musikklærerinne.

Utdanning og kandidattjeneste

Saeves tok middelskoleeksamen i Moss og examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania (1901). Hun avla medisinsk embetseksamen i 1909 etter studier i Tyskland og Frankrike. Etter studiene hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske og kirurgiske avdelinger i 1911. Hun var i 1910 dessuten assistentlege ved Kysthospitalet i Stavern, som behandlet for skrofuløse barn.

Mellom 1911 og 1914 hadde Saeves flere studieopphold i Paris Berlin, Hamburg og Bern. I et intervju med Nylænde uttalte hun: "Uagted jeg nu var ferdig med mine examina og min kanditattjeneste, viste det sig umulig at faa en utdannelsesstilling ved noen hudsykeavdeling herhjemme. Jeg besluttet mig derfor til at gjøre det store økonomiske offer som et ca. 3-aarig studieophold i utlandet vilde medføre."[1]

Virke

I en periode på tre måneder var Saeves assistentlege i Egypt, men i 1914 kom hun hjem til Norge, og startet spesialistpraktisis i Oslo. I 1916 hadde hun kandidattjeneste ved avdeling for hud- og veneriske sykdommer ved Ullevål sykehus, der hun samme år ble ansatt som reservelege og var fram til 1920. Deretter arbeidet hun i to år som spesiallege for kvinner med veneriske sykdommer ved Kristiania sundhetskommisions poliklinikk.

I 1933 ble hun ansatt som overlege ved avdeling for hud- og veneriske sykdommer ved Ullevål. Under andre verdenskrig tok tyskerne Saeves' avdeling til fengselssykehus for nordmenn. 11. juli 1941 ble hun arrestert for å ha arbeidet for lettelser i pasientenes vilkår, men ble dagen etter løslatt .

Hun drev privatpraksisen videre ved siden av sitt arbeid på sykehuset. Hun hadde et sterkt sosialt engasjement, som blant annet kom fram gjennom at hun behandlet fattige, syke på Oslos østkant uten vederlag.[2]

Saeves hadde også offentlige verv. Blant annet var hun mellom 1920 og 1923 medlem av en komité som skulle utarbeide et lovforslag om behandling av veneriske sykdommer.

Som pensjonist flyttet Saeves tilbake til Moss.

Fotnoter

  1. Nylænde, s. 120
  2. Moss avis 1953

Kilder og litteratur