Inger Elise Bjørnson (1808–1897)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Elise Bjørnson
Foto: Ludwik Szacinski (1887).

Inger Elise Bjørnson f. Nordraach (født 18. september 1808 i Kragerø, død 5. august 1897 i Kristiania) var prestefrue i Kvikne, Nesset og Søgne, og mor til dikteren Bjørnstjerne Bjørnson.

Slekt og familie

Hun var datter av skolehører og kjøpmannsfullmektig Mads Mikkelsen Nordraach (1776–1840) og Elisabeth Cathrine Bang (1784–1821). Faren tilhørte slekta Nordraak. Komponisten Rikard Nordraak, som skrev melodien til Bjørnstjerne Bjørnsons tekst «Ja, vi elsker dette landet», var hennes søsterdatter.

Den 23. september 1831 ble hun gift i Kragerø med sokneprest Peder Elias Bjørnson (1798–1871), som var sønn av Bjørn Pedersen Ske og Mari Christiansdatter Vestrum. Paret fikk seks barn:

Liv og virke

Under oppveksten i Kragerø ble Inger Elise Nordraach tidlig tatt inn i kretsen omkring dikteren Magdalene Sophie Buchholm, som omtalte henne som sitt hjertebarn. Hun fikk der omfattende kjennskap til samtidas musikk og diktning.

Det skal ifølge en versjon av historien ha vært under et besøk på Land, der Nordraakslekta har sitt utspring, at hun traff Peder Elias Bjørnson første gang. Andre har hevda at de traff hverandre i Christiania, der hun var i husholdningslære hos en venn av ham. Uansett, i 1831 ble de gift. Utad var de nokså forskjellige; hun var åpen og søkende, mens han var inneslutta og taus. Det de hadde til felles var at de begge var svært arbeidssomme.

Om Peder Bjørnson beskrives som taus, var han ikke konfliktsky. Paret bodde i sine første år som ektefolk på Kvikne prestegård, og de fikk sine første tre barn der. Så ble det problemer i soknet, og i 1837 flytta familie til Nesset prestegård. Der ble han etter noen år suspendert fra presteembetet. Etter at saken endte i Høyesterett fikk han stillingen tilbake, men søkte seg Søgne. I 1853 fikk han stillinga der, og de flytta til Søgne prestegård.

Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med ektemannen, dattera Anine Lovise og barnebarnet Dagny Bjørnson.

Litteratur og kilder