Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865 på Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.

Ingjald Reichborn-Kjennerud.
Foto: Ukjent/I. Kobro 1915: Norges læger 1800-1908.

Familie

Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901-1981) og tannlege-dosent Odd Reichborn-Kjennerud (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten Johan Joachim Reichborn (1715-1783).

Liv og virke

Ingjald Reichborn-Kjennerud ble født på Hamar som eldst av 11 søsken, men vokste opp i Fredrikshald (Halden). Ved folketellingen for Fredrikshald for 1875 er han oppført på adressen Borgergade 6. Han tok examen artium i 1883 og anneneksamen i 1884.

Reichborn-Kjennerud begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.

Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen Hegdehaugsveien 23.

Mellom 1911 og 1918 virket Reichborn-Kjennerud ved Tromsø Stifts Distriktskommando, som ble til 6. Brigade (6. Distriktskommando) da han tiltrådte og enda seinere 6. Divisjon i Harstad. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at Røde Kors fikk sine første avdelinger i Troms, i Tromsø fra mai 1916 og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som lege med praksis i Uranienborgveien 11c.

Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen Legerådene i den eldre Edda. Som hans hovedverk regnes Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo.

Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.

Ettermæle

Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

 
Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker