Innerst: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Utdypning basert på observasjoner gjennom kildebruk) |
m (Kategorisering pluss henvisning til leksikonet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se også [[Leksikon:Innerst|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.'' | |||
En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]]. | En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]]. | ||
Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster. | Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jordeiendomsforhold|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] | |||
Sideversjonen fra 2. jun. 2009 kl. 14:27
- Se også Innerst i Norsk historisk leksikon.
En innerst var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet.
Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.