Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 42: Linje 42:


{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}
{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}
== Personer med superintelligens ==
Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder har tilkjennegjort intelligenskvotient på minimum 145.
* '''IK 160:''' [[Finn Aaron Bruhaug]], [[Gjøvik kommune]] (også Triple Nine Society-medlem)<ref name="NRK 20161021"/>
* '''IK 180:''' [[Ove Kåven]], [[Karasjok kommune]] (også Triple Nine Society-medlem)<ref name="NRK 20160801"/>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 55: Linje 61:
for evnerike barn?'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
for evnerike barn?'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] ([[20. mai]]). «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', vol. 92 (nr. 20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] ([[20. mai]]). «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', vol. 92 (nr. 20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]] ([[1. august]]). «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]] ([[21. oktober]]). «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]] ([[1. februar]]). «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', vol. 74 (nr. 26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]] ([[1. februar]]). «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', vol. 74 (nr. 26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
Linje 64: Linje 72:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]] ([[21. oktober]]). «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]''. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]] ([[7. mars]]). «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]''. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]] ([[7. mars]]). «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]''. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
Linje 72: Linje 79:
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[16. februar]]). ''Var for flink, måtte gi opp norsk skole'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[16. februar]]). ''Var for flink, måtte gi opp norsk skole'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]] ([[1. januar]]). «Slik lever de supersmarte».
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]] ([[6. november]]). «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]''. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]] ([[6. november]]). «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]''. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355

Sideversjonen fra 21. jan. 2018 kl. 19:18

Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring.

Intelligens i akademia

Intelligens i politikk: rase og etnisitet

Romani

Politikere og byråkrater har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk, noe som blant andre Johan Scharffenberg var talsmann for.[1]

Samer

Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]

Intelligens i politikk: skole

Ideologisk motivert motstand

Under arbeiderpartistaten var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med Arbeiderpartiets uttalte ønske om likhet på alle samfunnsområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets skolepolitikk: for en offentlig enhetsskole som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.[2]

Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner
Arbeiderbladet (29. mars 1971)

Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et etterkrigssamfunn som fremdeles overveiende var ruralt og industrielt, var det grenser for hva slags kompetanse og ressurser som lot seg oppdrive.[trenger fotnote] Noen spesialpedagogisk kompetanse fantes det knapt utenfor storbyer.[trenger fotnote]

I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[3]

Økende oppmerksomhet

Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra faglig hold og fra interesseorganisasjoner også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.[2] Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter. [4] I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.[5] Lykkelige barn eier i tillegg Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn, som ble stiftet i 2015.[6] Videre har Mensa Norge startet programmet Gifted Children Program.[7]

Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».[8] Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.[9]

Skoleforsøk

Ved Haugaland videregående skole innledet man 2000 et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.[10] Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. Jens Stoltenbergs første regjering ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av opplæringslovens bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.[11] Det samme gjorde Lærerforbundet.

Stiftelsen IMPIGRO søkte i 2015 om å opprette MentlQ-Olympus i Tønsberg: en friskole for inntil 150 høyt begavede elever på grunnskoletrinn. Mot rådmannens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.[12] Senere gav Utdanningsdirektoratet avslag.[13] I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet eliteskole benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.

Litteratur

Foruten fagbøker finnes det avhandlingermasternivå og på doktornivå som handler om høyt begavede barn.[5]

Statistikk

Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[14] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Personer med superintelligens

Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder har tilkjennegjort intelligenskvotient på minimum 145.

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  2. 2,0 2,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordisk Tidende 19820520
  4. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Ystenes 2003
  5. 5,0 5,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  6. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NKEB hvaernkeb
  7. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  8. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921
  9. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Budstikka 20160611
  10. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA 20000803
  11. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20000803
  12. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20151117
  13. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20160418
  14. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RA 19720201
  15. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20161021
  16. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20160801

Litteratur

Utgående lenker

Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.