Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/>
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/>


Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/>
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Forskningno 20031212"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/>


Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
Linje 45: Linje 45:
{{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}}
{{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}}


{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="Haugen et al 2017"/>}}
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/>}}


Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand.
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand.


Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="Haugen et al 2017"/> Det hører for øvrig til historien at Moen forsker på etisk betente spørsmål.
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Det hører for øvrig til historien at Moen forsker på etisk betente spørsmål.


== Sitater ==
== Sitater ==
Linje 74: Linje 74:


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist|
<small>{{Reflist|2|refs=
<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]] ([[28. mars]]). «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]''. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref>
<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref>
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]] ([[11. juni]]). «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>
 
<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]] ([[8. oktober]]). «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref>
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>
<ref name="Haugen et al 2017">[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref>
 
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>
<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref>
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]] ([[17. november]]). «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>
 
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]] ([[18. april]]). «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>
<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]] ([[21. september]]). ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
 
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
 
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]] ([[23. august]]). «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]''. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
 
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] ([[20. mai]]). «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', vol. 92 (nr. 20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]] ([[6. mars]]). «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>
 
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]] ([[10. mars]]). «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]] ([[1. august]]). «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>
 
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]] ([[21. oktober]]). «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]] ([[1. februar]]). «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', vol. 74 (nr. 26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
 
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
 
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
 
<ref name="Ystenes 2003">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]] ([[12. desember]]). ''Høy IQ - det forbudte talent'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
}}
 
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
 
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>
 
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>
 
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>
 
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>
 
<ref name="NFT 2017 nr 52-4">[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref>
 
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
 
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
 
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
 
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>
 
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
}}</small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]] ([[7. mars]]). «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]''. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25: 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' https://www.nrk.no/dokumentar/1.11329504
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Skolen forsømmer de flinke'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[16. februar]]). ''Var for flink, måtte gi opp norsk skole'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]] ([[1. januar]]). «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]''. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]] ([[6. november]]). «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]''. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* ––– [[2013]]. «- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* ––– [[2013]]. «Var for flink, måtte gi opp norsk skole». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[16. februar]]. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* ––– [[2013]]. «For smart for norsk skole». ''[[NRK]]'', [[2. november]]. https://www.nrk.no/dokumentar/1.11329504</ref>


== Utgående lenker ==
== Utgående lenker ==

Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 03:01

Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng[1]

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», men sosiale og emosjonelle ferdigheter er stedbetingede.

Begrepsavklaring

Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet intelligens. Store norske leksikon definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».[2]

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Intelligens i akademia

Intelligens i politikk: rase og etnisitet

Politikere og byråkrater har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk, noe som blant andre Johan Scharffenberg var talsmann for.[3]

Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]

I en høringsuttalelse av 2009 betvilte Rørosbygdene skogeierlag at områdets sørsamer burde kunne ha samiske rettigheter, og viste til det at de største renbøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være urbefolkning.[4] Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig landbruk, hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.[5] For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser. Saken kan forståes som eksemplarisk for hvordan eldre fordommer om samer hentes frem eller holdes ved like som følge av konflikt om naturressurser.

Intelligens i politikk: skole

Under arbeiderpartistaten var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med Arbeiderpartiets uttalte ønske om likhet på alle samfunnsområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets skolepolitikk: for en offentlig enhetsskole som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.[2]

Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner
– Arbeiderbladet (29. mars 1971)

Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et etterkrigssamfunn som fremdeles overveiende var ruralt og industrielt, var det grenser for hva slags kompetanse og ressurser som lot seg oppdrive.[trenger fotnote] Noen spesialpedagogisk kompetanse fantes det knapt utenfor storbyer.[trenger fotnote]

I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[6]

Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra faglig hold og fra interesseorganisasjoner også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.[2] Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter. [7] I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.[8] Lykkelige barn eier i tillegg Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn, som ble stiftet i 2015.[9] Videre har Mensa Norge startet programmet Gifted Children Program.[10]

Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».[11] Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.[12]

Ved Haugaland videregående skole innledet man 2000 et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.[13] Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. Jens Stoltenbergs første regjering ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av opplæringslovens bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.[14] Det samme gjorde Lærerforbundet.

Stiftelsen IMPIGRO søkte i 2015 om å opprette MentlQ-Olympus i Tønsberg: en friskole for inntil 150 høyt begavede elever på grunnskoletrinn. Mot rådmannens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.[15] Senere gav Utdanningsdirektoratet avslag.[16] I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet eliteskole benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.

Foruten fagbøker finnes det avhandlinger på masternivå og på doktornivå som handler om høyt begavede barn.[8]

Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[17] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.

Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål

I flere grupper, blant andre i filosofiske miljøer på Blindern, er intelligens gjenstand for drøftelse og forskning, og behandles så vel på filosofiske premisser som (neuro)psykologisk og biologisk. Herunder er intelligens gjerne en av flere variabler som inngår i atferdsforskning.

Etter flere tiår hvor sammenheng mellom gener og intelligens var et ømtålig tema som følge av befolkningsflertallets overgrep mot minoriteter som jøder, rom og homofile på 1900-tallet, har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd på 2000-tallet vunnet ny oppslutning.[18] Således gav biolog Bjørn Grinde ut boken Genene – din indre guru, mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved NTNU kom med boken Det biologiske mennesket.[18] I samme kontekst kan Harald Eias populariserte TV-program Hjernevask forståes. Ikke desto mindre møtes arvetilnærmelsen ofte med (emosjonelle) argumenter fra tilhengere av miljøtilnærmelsen.

Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme
– Markus Lindholm (2012)[18]
Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon
– Kjetil K. Haugen, Knut P. Heen og Stål K. Bjørkly (2017)[19]

Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.[20] De er mer kriminelle, og ender herunder oftere i fengsel for asosial atferd som sjikane, voldtekt og drap.[21] De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som økonomi og helse. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til politi, domstoler og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til trygd og helsevesen som følge av usunne vaner som pengespill og røyking. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand.

Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da filosof Ole Martin Moen i 2016 publiserte kronikken «Bright New World» i tidsskriftet Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.[22] Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.[23] Forslaget ble i Norsk filosofisk tidsskrift imøtegått av Kjetil K. Haugen, Knut P. Heen og Stål K. Bjørkly med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende bakterier, gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.[19] Det hører for øvrig til historien at Moen forsker på etisk betente spørsmål.

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
– Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
– Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Personer med superintelligens

Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder offentlig har tilkjennegitt intelligenskvotient på minimum 145.

Klasse Navn Kommune Kommentar Ref.
145-160 Finn Aaron Bruhaug Gjøvik kommune Triple Nine Society-medlem [24]
175-190 Glenn Alden Lyngdal kommune [25]
175-190 Ove Kåven Karasjok kommune Triple Nine Society-medlem [26]

Se også

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL IQ
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  4. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090306
  5. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090310
  6. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordisk Tidende 19820520
  7. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Forskningno 20031212
  8. ↑ 8,0 8,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  9. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NKEB hvaernkeb
  10. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  11. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921
  12. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Budstikka 20160611
  13. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA 20000803
  14. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20000803
  15. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20151117
  16. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20160418
  17. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RA 19720201
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Morgenbladet 20120823
  19. ↑ 19,0 19,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NFT 2017 nr 52-4
  20. ↑ Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»
  21. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn AP 20170328
  22. ↑ Moen 2016:283.
  23. ↑ Moen 2016:284.
  24. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20161021
  25. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn FLV 20141008
  26. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20160801

Litteratur

Utgående lenker

Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Intelligens&oldid=1013656»