Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(foreløpig kategori)
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}}
{{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}}


'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», men sosiale og emosjonelle ferdigheter er stedbetingede.
'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur.


== Begrepsavklaring ==
== Begrepsavklaring ==
Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet intelligens. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>
Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>


Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.


== Intelligens i akademia ==
Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på [[1800-tallet]], på [[1900-tallet]] og sannsynligvis også etter [[2000]].


== Intelligens i politikk: rase og etnisitet ==
== Akademia ==
[[Politiker]]e og [[byråkrat]]er har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]], noe som blant andre [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] var talsmann for.<ref name="SNL romanifolk"/>
{{Thumb|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg|«[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]» (1859)}}


Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}
* [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]), herunder kartet «[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]».


I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser. Saken kan forståes som eksemplarisk for hvordan eldre fordommer om samer hentes frem eller holdes ved like som følge av konflikt om naturressurser.
== Rase og etnisitet ==
* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}
* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}
* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.


== Intelligens i politikk: skole ==
== Skole ==
Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/>
;1970-årene
 
* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>
{{Sitat|Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner|[[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])}}
* [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
 
;1980-årene
Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et [[Etterkrigstida|etterkrigssamfunn]] som fremdeles overveiende var [[rural]]t og [[industri]]elt, var det grenser for hva slags [[kompetanse]] og [[ressurs]]er som lot seg oppdrive.{{Trenger referanse}} Noen spesialpedagogisk kompetanse fantes det knapt utenfor storbyer.{{Trenger referanse}}
* I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/>
 
;2000-årene
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/>
* [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er.<ref name="Forskningno 20031212"/>
 
* I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/>
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Forskningno 20031212"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/>
* Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/>
 
;2010-årene
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
 
* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].
Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].
* [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/>  
 
[[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.
 
Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/>
 
[[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
 
== Intelligens i atferdsforskning ==
I flere grupper, blant andre i og ved [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]], er intelligens gjenstand for drøftelse og forskning, og behandles så vel på filosofiske premisser som (neuro)psykologisk og biologisk. Herunder er intelligens gjerne en av flere variabler som inngår i atferdsforskning.
 
Etter flere tiår hvor sammenheng mellom gener og intelligens var et ømtålig tema som følge av befolkningsflertallets overgrep mot [[minoritet]]er som [[jøder]], [[rom]] og [[homofil]]e på [[1900-tallet]], har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd på [[2000-tallet]] vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> I samme kontekst kan [[Harald Eia]]s populariserte TV-program ''[[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]]'' forståes. Ikke desto mindre møtes arvetilnærmelsen ofte med (emosjonelle) argumenter fra tilhengere av miljøtilnærmelsen.
 
{{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}}
 
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/>}}
 
== Intelligens i moralfilosofi ==
{{Utdypende artikkel|Transhumanisme}}
 
I visse åndsretninger som har fullkommen [[lykke]] (fravær av nød, vold med mer) som filosofisk ideal, og som med andre ord søker å avskaffe lidelser, er lav og alminnelig intelligens problematisk på grunn av lidelser som dette fører med seg. Blant annet skaper [[rasisme]] lidelser hos den som rammes av slik vold. Mennesker med høy intelligens i gjennomsnitt bedre mennesker. Som moralfilosof [[Ole Martin Moen]] har uttrykt det: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious [overtroiske], and are less likely to be either violent or the victims of violence.» Derfor vil flere mennesker med høy intelligens gi en bedre verden, blant annet med mindre rasisme, er logikken.<ref name="Morgenbladet 20160422"/>
 
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er på sin side i gjennomsnitt mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282.</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]].{{Trenger referanse}} De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker.{{Trenger referanse}} Med andre ord skaper de lidelse for andre, herunder for mennesker som uten forutgående provokasjon utsettes for rasistisk vold. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en utfordring for samfunnet. Det finnes ulike svar på utfordringen. Noen, kanskje særlig [[transhumanist]]er, ønsker å forbedre menneskers mentalitet og fysikk gjennom bruk av teknologi, for eksempel genredigerende teknologi. Dermed vil lav og alminnelig intelligens til slutt utryddes. Andre legger på sin side vekt på politiske eller sivile løsninger, for eksempel avvikling av [[offentlig velferd]] (jf. sosialdarwinisme) eller [[avtalerett]]slige ordninger for distribusjon av relevant genmaterial. Dermed vil høy intelligens på lengre sikt få litt større utbredelse enn i dag uten at lav og alminnelig intelligens nødvendigvis forsvinner.
 
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da Ole Martin Moen i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Andre tilbakemeldinger var mindre saklige, blant andre påstanden om at Moens forslag var en «avskyelig idé».<ref name="Morgenbladet 20160422"/> Det hører for øvrig til fortellingen at Moen forsker på etisk betente spørsmål.


== Sitater ==
== Sitater ==
{{Sitat|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}}
{{Sitat|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}}
{{Sitat|[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland|[[Ludvig Wilhelm Dahl|Ludvig Dahl]] ([[1859]])<ref name="Dahl 1859 p 63"/><ref name="Dahl 1859 p 231"/>}}


{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}
{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}
== Personer med superintelligens ==
Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder offentlig har tilkjennegitt intelligenskvotient på minimum 145.
{| class="wikitable sortable"
|-
! Klasse !! Navn !! Kommune !! Kommentar !! Ref.
|-
| 145-160 || [[Finn Aaron Bruhaug]] || [[Gjøvik kommune]] || Triple Nine Society-medlem || <ref name="NRK 20161021"/>
|-
| 175-190 || [[Glenn Alden]] || [[Lyngdal kommune]] || || <ref name="FLV 20141008"/>
|-
| 175-190 || [[Ove Kåven]] || [[Karasjok kommune]] || Triple Nine Society-medlem || <ref name="NRK 20160801"/>
|}


== Se også ==
== Se også ==
Linje 80: Linje 47:
== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist|2|refs=
<small>{{Reflist|2|refs=
<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref>


<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>
<ref name="Dahl 1859 p 63">Dahl 1859:63.</ref>
<ref name="Dahl 1859 p 231">Dahl 1859:231.</ref>
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>
<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref>
<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>
<ref name="Morgenbladet 20160422">[[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide</ref>
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>
<ref name="NFT 2017 nr 52-4">[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
}}</small>
}}</small>
Linje 131: Linje 72:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
* [[Ludvig Wilhelm Dahl|Dahl, Ludvig]] [[1859]]. ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge.'' [[Christiania]]: [utgitt etter offentlig foranstaltning]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
* [[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet
* [[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Karen Brodshaug Sveen|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[24. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943
* [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
* [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
Linje 148: Linje 97:
* ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com
* ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com


{{Ukategorisert}}
[[Kategori:Psykologi]]

Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 12:28

Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng[1]

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur.

Begrepsavklaring

Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. Store norske leksikon definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».[2]

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på 1800-tallet, på 1900-tallet og sannsynligvis også etter 2000.

Akademia

Rase og etnisitet

  • Særlig i første halvdel av 1900-tallet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk.[3] Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav Johan Scharffenberg og Mikael Kobro kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra Høyre ha tatt til motmæle.[trenger fotnote]
  • Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]
  • I en høringsuttalelse av 2009 betvilte Rørosbygdene skogeierlag at områdets sørsamer burde kunne ha samiske rettigheter, og viste til det at de største renbøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være urbefolkning.[4] Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig landbruk, hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.[5] For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

Skole

1970-årene
  • I 1971 kom Arbeiderpartiets sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». (Arbeiderbladet, 29. mars 1971)[6]
  • Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[7] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
1980-årene
  • I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[8]
2000-årene
2010-årene

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland
Ludvig Dahl (1859)[19][20]
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Se også

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL IQ
  2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  4. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090306
  5. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090310
  6. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Arbeiderbladet 19710329
  7. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RA 19720201
  8. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordisk Tidende 19820520
  9. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Forskningno 20031212
  10. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  11. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NKEB hvaernkeb
  12. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  13. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921
  14. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Budstikka 20160611
  15. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA 20000803
  16. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20000803
  17. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20151117
  18. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20160418
  19. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dahl 1859 p 63
  20. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dahl 1859 p 231

Litteratur

Utgående lenker