Intelligens

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng[1]

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», men sosiale og emosjonelle ferdigheter er stedbetingede.

Begrepsavklaring

Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet intelligens. Store norske leksikon definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».[2]

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Intelligens i akademia

Intelligens i politikk: rase og etnisitet

  • Særlig i første halvdel av 1900-tallet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk.[3] Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav Johan Scharffenberg og Mikael Kobro kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra Høyre ha tatt til motmæle.[trenger fotnote]
  • Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]
  • I en høringsuttalelse av 2009 betvilte Rørosbygdene skogeierlag at områdets sørsamer burde kunne ha samiske rettigheter, og viste til det at de største renbøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være urbefolkning.[4] Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig landbruk, hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.[5] For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

Intelligens i politikk: skole

1970-årene
  • I 1971 kom Arbeiderpartiets sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». (Arbeiderbladet, 29. mars 1971)[6]
  • Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[7] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
1980-årene
  • I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[8]
2000-årene
2010-årene

Intelligens i atferdsforskning

  • Etter 2000 har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd vunnet ny oppslutning.[19] Således gav biolog Bjørn Grinde ut boken Genene – din indre guru, mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved NTNU kom med boken Det biologiske mennesket.[19] I samme kontekst kan Harald Eias populariserte TV-program Hjernevask forståes.
  • Tall fra 2017 antydet at en av ti fengselsinnsatte er lettere psykisk utviklingshemmet.[20]

Intelligens i moralfilosofi

Utdypende artikkel: Transhumanisme

  • Ole Martin Moen publiserte i 2016 kronikken «Bright New World» i tidsskriftet Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.[21] Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.[22] Forslaget ble i Norsk filosofisk tidsskrift imøtegått av Kjetil K. Haugen, Knut P. Heen og Stål K. Bjørkly med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende bakterier, gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.[23] Andre tilbakemeldinger var mindre saklige, blant andre påstanden om at Moens forslag var en «avskyelig idé».[24] Det hører for øvrig til fortellingen at Moen forsker på etisk betente spørsmål.

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Personer med superintelligens

Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder offentlig har tilkjennegitt intelligenskvotient på minimum 145.

Klasse Navn Kommune Kommentar Ref.
145-160 Finn Aaron Bruhaug Gjøvik kommune Triple Nine Society-medlem [25]
175-190 Glenn Alden Lyngdal kommune [26]
175-190 Ove Kåven Karasjok kommune Triple Nine Society-medlem [27]

Se også

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL IQ
  2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  4. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090306
  5. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20090310
  6. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Arbeiderbladet 19710329
  7. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RA 19720201
  8. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordisk Tidende 19820520
  9. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Forskningno 20031212
  10. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  11. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NKEB hvaernkeb
  12. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  13. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921
  14. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Budstikka 20160611
  15. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA 20000803
  16. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20000803
  17. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20151117
  18. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KR 20160418
  19. 19,0 19,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Morgenbladet 20120823
  20. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn AP 20170328
  21. Moen 2016:283.
  22. Moen 2016:284.
  23. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NFT 2017 nr 52-4
  24. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Morgenbladet 20160422
  25. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20161021
  26. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn FLV 20141008
  27. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NRK 20160801

Litteratur

Utgående lenker

Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.