Intelligens

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 6. nov. 2019 kl. 13:28 av Kallrustad (Samtale | bidrag) (foreløpig kategori)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng[1]

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur.

Begrepsavklaring

Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. Store norske leksikon definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».[2]

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på 1800-tallet, på 1900-tallet og sannsynligvis også etter 2000.

Akademia

Rase og etnisitet

  • Særlig i første halvdel av 1900-tallet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk.[3] Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav Johan Scharffenberg og Mikael Kobro kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra Høyre ha tatt til motmæle.[trenger fotnote]
  • Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]
  • I en høringsuttalelse av 2009 betvilte Rørosbygdene skogeierlag at områdets sørsamer burde kunne ha samiske rettigheter, og viste til det at de største renbøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være urbefolkning.[4] Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig landbruk, hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.[5] For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

Skole

1970-årene
  • I 1971 kom Arbeiderpartiets sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». (Arbeiderbladet, 29. mars 1971)[6]
  • Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[7] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
1980-årene
  • I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».[8]
2000-årene
2010-årene

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland
Ludvig Dahl (1859)[19][20]
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Se også

Referanser

  1. Store norske leksikon 2009. IQ. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ
  2. Store norske leksikon 2009. intelligens Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens
  3. Store norske leksikon 2009. romanifolk Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk
  4. Larsen, Dan Robert 2009. «– For intelligent til å være urfolk». NRK, 6. mars. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920
  5. Aslaksen, Eilif Andreas & Thor Werner Thrane 2009. «– Beklager, sørsamer». NRK, 10. mars. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525
  6. Jamholt, Tone B. 1971. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». Arbeiderbladet, 29. mars, 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
  7. N.N. 1972. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». Rogalands Avis, 1. februar, 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1
  8. N.N. 1982. «Norske elever vet mindre». Nordisk Tidende, 20. mai, 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1
  9. Ystenes, Martin 2003. «Høy IQ - det forbudte talent». Forskning.no, 12. desember. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent
  10. Lykkelige barn [uten angitt år]. Om oss Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no
  11. Norsk kompetansesenter for evnerike barn [uten angitt år]. Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn? Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no
  12. Mensa Norge [uten angitt år]. Gifted Children Program Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/
  13. Kunnskapsdepartementet 2015. Nytt utvalg om høyt presterende elever 21. september. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/
  14. Blåsmo, Trude 2016. «Vil satse på evnerike elever». Budstikka, 11. juni. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659
  15. NTB 2000. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». Stavanger Aftenblad, 3. august. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner
  16. NTB 2000. «- Feil å sortere elever ut fra tester». Kommunal Rapport, 3. august. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester
  17. Almendingen, Berit 2015. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». Kommunal Rapport, 17. november. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg
  18. Almendingen, Berit 2016. «Sier nei til eliteskole». Kommunal Rapport, 18. april. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike
  19. Dahl 1859:63.
  20. Dahl 1859:231.

Litteratur

Utgående lenker