Irgens

Våpenet til Joachim Irgens (1611–1675).

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt. Stamfaren var kjøpmann Heinrich Jürgens fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675) ble største medeier i Røros kopperverk, mens Johannes Irgens (1607-1659) ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

Kjente medlemmer av slekta

• Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i trelisten, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
  • Joachim Irgens (1611–1675) fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Heinrich Müller (1609-92), den senere rentemester, undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe] ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske Frederik Urne (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Allerede i 1640-årene hadde navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, dtr. av dr. Andreas B., borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
    • Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian Wineke og Nille Lange, dtr. av Christian IVs byggmester Bertel Lange, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg. (Men: Ifølge noe tvilsomme opplysninger av Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se nedenfor under «Kilder»]), var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo [?] ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset!)
      • Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], dtr. av borgermester i Helsingør Baltzer G. og Margrethe Farenhuusen samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
        • Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-1775), stempelforvalter.
      • Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans KELLINGHUSEN [1692-1770], en yngre bror av Daniel K (1688-1750), som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel og Hans Mortensen Wesling). Ch. Wineken ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai Klinge (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale Resen (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen R. (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans Gommesen Brandt (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), dtr. av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten; se Løwencron (Piper)! I 1662 flyttet Glamann til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror Philip D. Lauritzen (+ 1664) var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter Løwencron (Piper). (Han hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap vokste ikke opp.)
        • Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift i 1735 med Christian Siegfr(i)ed Mangor (1701-58), prest i Gjentofte 1727-58, sønn av Elovius M. og Johanne Christoffersdatter Heerfor(d)t. (Mange barn.)
        • Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95),1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), dtr. av Peder F. til Nøragergård på Sjælland og Christiane Nyegaard, hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de C. til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter v. Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester, borgermesterdatter av Aalborg.
          • Christiane Petrine Beate Margrethe Wineke(1761-1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard H. (og Sophie Westermann), sønn av Josua Heering, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders, hvis mor, Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), var en dtr. av Johann Holst(e) (1592 Kiel-1657 Flensborg), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe v. Lengern (Lengerke) (1601 Kiel-64 sst.) - dtr. av Ameling v. Lengerke i Kiel og Catharina BLOME.
      • Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman (Sechmann) [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], dtr. av h.r.ass. Johan S. og [~ 1674] Pernille Adeler, som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler). (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
      • Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735 [iflg. Sommer og Bobé død 1770!]) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], dtr. av Claus Lauridsen L. og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian MÜLLER (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)!
    • Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved Børnehuset, som i ekteskap med NN ble far til - ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert), men CATHRINE Jürgens (+ 1711), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: se nærmere under Margrethe Elisabeth Scheel gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet von Løwencron: se også Løwencron (Piper).
  • Johannes Irgens (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk. Gift med Elisabeth Henningsdatter Arnisæus, dtr. av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning Arnisæus (se Hans Mortensen Wesling!) og Anna Nickelsdatter Lund(t), enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og gift 3. gang i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol.
    • Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine Wesling (+ 1696), datter av lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling; gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre, enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slektas danske grein.
      • Johannes Irgens (1672–1751), sokneprest til Holtålen.
        • Henning Irgens (1698–1778).
          • Johannes Irgens (1723–1782), sokneprest til Tromsø.
            • Anna Margrethe Irgens (1766–1851). Gift med fogd Jens Holmboe, se slekta Holmboe.
            • Ingeborg Haage Irgens (1768–1848). Gift med sorenskriver Friderich Andreas Sommerfelt, se slekta Sommerfelt.
          • Poul Holst Irgens (ca. 1724-1784), jernverkseier.
    • Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim. Stamfar til slektas norske grein.
      • Johannes Irgens (1685–1760), sokneprest til Surnadal.
        • Ole Irgens (1724–1803), biskop av Bjørgvin.
          • Johannes Irgens (1763–1829), sokneprest til Vikør.
            • Johan Daniel Stub Irgens (1799–1867), repslager i Bergen.
              • Ole Irgens (1829–1906), skoleinspektør.
              • Harald Irgens (1830–1915), kjøpmann og skipsreder.
                • Oscar Irgens, rettsskriver ved Gulating lagdømme.
              • Christian Andreas Irgens (1833–1915), industrieier og stortingsrepresentant.
                • John Adolf Irgens (1871–1924).
                  • Otto Irgens (1902–1970), sokneprest.
              • Johannes Christian Irgens (1837–1913), prost i Arendal.
                • Edvard Fougner Irgens (1870–1940), fylkeslege i Aust-Agder.
            • Ole Irgens (1800–1880).
              • Jens Stub Irgens (1836–1908), sokneprest til Fana.
                • Kjeld Stub Irgens (1879–1963), kommissarisk statsråd og sjef for Skipsfartsdepartementet i Vidkun Quislings andre regjering.
          • Marcus Frederik Irgens (1764–1822), stiftsprost i Bergen.
            • Johannes Stephanus Irgens (1806–1865), klokker i Korskirken i Bergen.
              • Marcus Frederik Irgens (1839–1876), dosent.
                • Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister.
                  • Henrik Irgens (1899–1938), apostolisk administrator i Det apostoliske vikariat Oslo, pavelig husprelat.
                  • Francis Irgens (1902–1963), ambassadør.
        • Aage Christian Irgens (1731–1779), sokneprest til Enebakk.
          • Agnete Irgens (1768–1833). Gift med hyttemester Jacob Luth Walter Klem, se slekta Klem.
        • Hartvig Irgens (omkr. 1742–1786), sokneprest til Vang i Valdres.
          • Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann.
            • Hans Hartvig Irgens (1804–1888), sokneprest.
              • Johan Andreas Irgens (1842–1909), brigadelege. Gift med Hanna Dedekam Kallevig, se slekta Kallevig.
                • Margarethe Irgens (1873–1955). Gift med fetteren Adolf Skrike Kallevig, se slekta Kallevig.
                • Augusta Irgens (1878–1934). Gift med lege Andreas Frederik Grøn, hvis søster Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934) gift i 1882 med byråsjef Anton Wilhelm Rosing Scheel (1840-1910), se slekta Grøn.
            • Nils Christian Irgens (1811–1878), statsråd og generalmajor. Gift med Laura Louise Fredrikke Baggesen Linaae (1816 Larvik-99 Stockholm).
    • Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier (Rørosgård). Gift ca. 1696 med Ane Martha Hansdatter Wesling (ca. 1661-1733), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling og enke etter Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup), hytteskriver på Røros.
      • Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift med Brostrup Müller, se slekta Müller.
    • Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup, se slekta Hagerup.

Bil-Irgens

Jacob Irgens med egenbygget bil

Medlemmer av slekten var pionerer innen biltransport i Sør-Norge. Oppfinner Paul Irgens tegnet i 1883 en bil med bensinmotor, og sammen med broren Jacob Irgens bygget han i 1896 en bil – som virket. Siden konstruerte Jacob en dampdrevet buss som fikk navnet «Alpha».

• 

  Jacob Irgens' «Alpha»

Kilder

• Irgens i Store norske leksikon.
• Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm
• Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002
• Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistoriske Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Langbergs nyere avhandling følges her. Den ellers så dyktige Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysninger om slekten v. Løwencron så sent som i årboka av 1924, taler ikke akkurat FOR at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Se forøvrig Løwencron (Piper).
• Mal:Østby 1998