Isak Shotland (1907–1943)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre {{thumb høyre|Mal:Thumb høyre. Isak Shotland (født 28. mars 1906 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Russland.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1910. Hennes foreldre het Jenny og Elias Glick. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.


Familien bodde på flere steder i Troms

Meier Shotlands familie har trolig flyttet flere ganger, også etter at de en gang etter 1910 forlot Trondheim. Blant stedene de bodde var Harstad. Rosa (Rose?) Shotland fikk handelsbrev for å drive Gryllefjord Herreekvipering A/s i 1930. Forretningen ble avviklet i 1937.

Ifølge Handelskalenderen tok Isak realskoleeksamen her før familien bosatte seg Tromsø sommeren 1923. Her tok Isak handelsutdanning og arbeidet i familiens bedrift AS Beklædningsmagasin. Samtidig med dette ble han en høyt verdsatt fotballspiller på Tromsø Idrettslag (TIL), hvor han spilte fra og med 1923-sesongen og i 12 år fremover. Han spilte også på det nordnorske landsdelslaget som fra 1930 spilte årlige kamper mot Nord-Sverige. I 1931 vant nordmennene med 3-2 i en kamp i Narvik. Målscorere var Isak Shotland, TIL, Oskar Syvertsen, Nor og Aksel Olsen, HIL.

Høsten 1935 kom Isak Shotland tilbake til Harstad, der han sammen med Reidar Brandeggen, en tidligere lagkamerat og keeper på TIL startet AS Centrum Herreekvipering i Edvin Thorbergsens eiendom i Strandgata 12. Etter en tid drev han butikken alene.

Auschwitz

Den nyetablerte Shotland-familien hadde sitt hjem i Hvedings gate 3 i Harstad. Eva Shotland fødte i august 1941 en sønn. Han fikk navnet Harry Simon.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem av lensmann Hans Aamnes og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau». «Donau» fraktet 532 jøder fra Oslo til Stettin. Ferden videre gikk med tog. 1. desember ankom han Auschwitz konsentrasjonsleir. Isak ble vurdert som arbeidsdyktig, og unngikk dermed gasskammeret, men ble drept den 24. februar 1943.

26. november 1942 ble også Eva og sønnen Harry Simon hentet av lensmannen. Etter planen skulle også de fraktes til Stettin med «Donau», men transporten deres ble forsinket, og de rakk ikke fram. De ble internert på Bretvedt leir i Oslo fra ankomst 3. desember frem til at de ble skipet til kontinentet med D/S «Gotenland» den 25. februar 1943. Eva og Harry Simon ankom Auschwitz 3. mars og ble gasset i hjel samme dag.

Minnestøtte i Tromsø

Jødeforfølgelser var ikke noe nytt. Forfølgelser og drap i Øst-Europa var bakgrunnen for at mange flyktet vestover, bl.a. til Norge. Ifølge Henrik Broberg, Tromsø, som har skrevet om foreldregenerasjonen til Isak og Eva, var de jødiske bosettingene i Nord-Norge verdens nordligste utbredelse av den jødiske kulturen. Han mener også å ha kopier av et dokument som viser at Isaks mor, Rose Shotland, hadde fått utstedt handelsbrev «på Senja et sted – antakelig Torsken?». Så det er sannsynlig at Shotland-familien hadde flyttet en del rundt i Troms, der de til sammen bodde i nesten 20 år.

På ei minnestøtte over jøder fra Tromsø som ble drept under krigen er også Isak Shotland oppført. De andre med samme etternavn er hans foreldre og søsken. Den Eva Shotland som er oppført på støtta, er Isaks søster og ikke hans kone (opprinnelig Eva Glick).

Når Isak ble tatt med på støtta, skyldes det ikke bare hans slektskap til de andre jødiske ofrene i Tromsø, men også det at han hadde bodd i Tromsø i 13 år (1923-35) og også etter at han flytta til Harstad holdt kontakten med familie og venner i Tromsø. Som mangeårig fotballspiller var han også en kjent person i byen og i nordnorsk idrettsliv.

Bo-oppgjøret etter Isak Shotland

Regjeringen Quisling vedtok 26. oktober 1942 (samme dag som Isak Shotland ble arrestert) en lov som tillot at staten inndro all jødisk eiendom og eiendeler og solgte det etter samme system som bobehandling ved konkurs. Det ble opprettet lokale «likviditetesstyrer» og et sentralt statlig hovedkontor som besto av ca. 50 ansatte, der Rolf Svindal var direktør. Han hadde en årslønn på 15.000 kroner - (normallønna i 1942 var kr. 4.000). Lett omsettelige verdier som smykker og penger overtok som regel de tyske okkupantene. I Harstad var Hjalmar Wold, Samagata 3 A, lokal bobestyrer med Hartløv Aune og Hilmar Lossius som medlemmer. Alle tre var NS-medlemmer. De avsluttet booppgjøret etter Isak Shotland allerede 6. juli 1943. Deres beretning finnes i Riksarkivet og viser at det var flere som la inn krav i boet og at NS-medlemmer fikk fortrinnsrett og at noen krav var urealistisk høye. Dette også når det gjaldt bobestyrelsen. Politimester Alf Lian (NS-medlem) fikk kjøpe et komplett salongmøblement for kr 1700. Kommunen krevde skatt av Shotlands firma og stipulerte inntekten for 1942 til kr 7.400. Wold beregnet seg selv 10% provisjon av salget av boet og 575 kroner i salær. De to andre medlemmene i styret (begge NS-medlemmer) fikk 50 kroner hver.

I rettsoppgjøret etter krigen ble Hjalmar Wold dømt til 4 år og 6 måneders tvangsarbeid pluss inndragning av kr. 10.800 til fordel for statskassen. Hans befatning med booppgjøret etter Isak Shotland var ett av tiltalepunktene han ble dømt for. Hartløv Aune og Hilmar Lossius fikk tilsvarende straff, men for andre forhold enn deltakelse i booppgjøret.

Kilder

  • Broberg, Henrik: Da byen ble stille, Margbok forlag, Tromsø 2014.
  • Mal:Folketelling person
  • Research ved Ørjan Haakon Johansen
  • Narviksenteret m/Krigsmuseet (om krigsdeltakelse).